Bakgrunn for forskning- og rådgivningsprogram akvakultur

Programmet har fire hovedprioriteringsområder:

• bæreevne – miljøvirkninger, økologiske effekter og lokalisering
• fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer
• rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner
• sykdom og smittespredning.

Hovedprioritering Bæreevne: miljøvirkninger, økologiske effekter og lokalisering fokuserer på to satsningsområder; havbruk og havbeite. Utvikling av et helhetlig system for lokalisering av oppdrettsanlegg og havbeitelokaliteter uten uakseptable miljøvirkninger eller konflikter med andre brukere i kystsonen er i hovedfokus.

Hovedprioritering Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer dekkes av tre satsningsområder, velferd hos oppdrettsorganismer, produksjonslidelser i oppdrett samt fôr og ernæring i et velferdsperspektiv. Dyrevelferd får stadig større fokus på et globalt nivå og en ensidig kunnskapsoverføring fra landdyr til akvatiske organismer vil være meget uheldig. Havforskningsinstituttet er hovedleverandør av kunnskap til Mattilsynet på dette området og har en klar rolle å spille også inn mot verden og spesielt EU.

Hovedprioritering Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner består av fire satsningsområder, genetiske interaksjoner laks, spredning av rømt laksefisk, spredning av torsk – genetiske og økologiske interaksjoner og steril fisk. Rømt oppdrettsfisk kan ha både en genetisk og økologisk effekt på miljøet rundt. Dette er best kjent på laks hvor man har valgt å innføre nasjonale laksevassdrag og overvåkningen på hvilken effekt dette vil ha prioriteres. I tillegg har nye genetiske analysemetoder gjort det mulig i noen tilfeller å spore rømt laks tilbake til oppdrettskilde. Dette er en analyse som vi utfører på forespørsel fra Fiskeridirektoratet. Hvordan rømt laksefisk sprer seg som funksjon av alder ved rømming og lokalitet hjelper oss å tallfeste effekten på rømminger. Torsk er flinkere til å rømme og vil også spre seg ved å gyte i merd. Å få slått fast om egg og larver som spres fra merd er i stand til å overleve og rekruttere inn i den ville bestanden har høy prioritet. En endelig løsning på genetisk påvirkning fra oppdrettsfisk kan være steril fisk. Det blir derfor også prioritert å belyse om dette er mulig.

Hovedprioritering Sykdom og smittespredning fokuserer på to satsningsområder; smittespredning og helse hos oppdrettsorganismer og effekter av lakselus på villfisk. Havforskningsinstituttet fokuserer på smittsomme sykdommer hos oppdrettsfisk og ville bestander. Dette er nødvendig for å belyse mulige reservoarer av sykdom i ville populasjoner, smitteveier og interaksjoner mellom ville og oppdrettede organismer for å gi råd om hensiktsmessige forvaltningsstrategier. Kombinasjonen av biologisk kompetanse samt oseanografi gir muligheter for god synergi og nye måter å se hele problemstillingen på. Dette har særlig blitt implementert for spredning av lakselus. Overvåkning i forhold til nasjonale laksefjorder blir her prioritert.

Utfordringer

Forvaltningsoppgavene innen akvakultur øker og fastsettelse av et riktig omfang av aktivitet er en utfordring. Det kommer stadig forespørsler av ny karakter som viser oss at vi ikke har høy nok aktivitet innenfor flere områder. Programmet jobber med å få på plass overvåkning som er tilpasset satsningen på kyst og fjordøkologi samtidig som en ser på påvirkning fra akvakultur i de samme områdene. Overvåking og eksperimentelt arbeid i kystnære strøk krever også en annen infrastruktur enn til havs.

Våre kyst- og havområder representerer store muligheter for videre utvikling av norsk havbruksnæring. Vi ser en økende interesse for oppdrett av andre arter enn laksefisk. Fokus her er først og fremst knyttet til torsk, kveite blåskjell, kamskjell og hummer. Økt verdiskapning innenfor havbruk og havbeite forutsetter at den videre vekst skjer på bærekraftige premisser uten uakseptable påvirkninger på miljøet og med sunne organismer i gode miljøer. Utviklingen må skje i samspill med andre nærings- og rekreasjonsinteresser.

Programmet skal koordinere forskning og sammenfatte forskningsresultater som grunnlag for råd til forvaltning som sikrer en bærekraftig verdiskapning innen havbruk og havbeite. Forskningen krever et fundament av grunnleggende kunnskaper, blant annet for å utvikle ny metodikk. En styrking av den grunnleggende forskningen har derfor høy prioritet.