Gå til hovedinnhold

Miljøeffekter av akvakultur

HI 034669

Oppdrettsanlegg

Fotograf: Reidun Marie Bjelland

I dag er det miljøpåvirkning fra oppdrett som setter grenser for videre bærekraftig vekst, og dette er hovedtema i forskningsprogrammet.

I en årlig risikovurdering vurderes de viktigste påvirkningsfaktorene fra oppdrett, inkludert lakselus, smittespredning, rømming, utslipp, fremmedstoffer og legemidler samt bruk av rensefisk. Overvåkning og forskning tilpasses myndighetenes behov for råd og er størst for lakselus og rømming som utgjør de største miljøtruslene. En rekke forskningsgrupper bidrar i programmet, og det er en ustrakt felt- og toktaktivitet som strekker seg langs hele norskekysten, i tillegg til hyppig bruk av laboratorier og forskningsstasjonene. 

Oppgaver og aktiviteter

Programmet gjennomfører overvåkning og forskning innen områdene:

  • Lakselus 
    • Overvåking av smittespredning av lakselus fra oppdrett til vill laksefisk
    • Utvikle modeller og tilhørende kunnskap for å predikere smittespredning fra oppdrett til villfisk, og mellom oppdrettsanlegg
  • Smittespredning
    • Smittespredning av ILAV (ILA) og SAV (PD) og andre relevante agens fra oppdrett til villfisk
    • Rensefisk
  • Rømt fisk og genetiske interaksjoner
    • Overvåking av rømt oppdrettsfisk i lakseelver
    • Genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks
  • Utslipp 
    • Påvirkning fra organisk partikler og næringssalter, legemiddelrester og fremmedstoffer som slippes ut fra oppdrettsanlegg
  • Økologiske interaksjoner 
    • Økosystemeffekter av lakseoppdrett
  • Fjordoseanografi
    • Overvåking av strøm og hydrografi i fjorder og langs kysten, og videreutvikling av hydrodynamiske spredningsmodeller

Programmet «Akvakultur» skiftet i 2021 navn til «Miljøeffekter av akvakultur».