Gå til hovedinnhold

Prosjekt: LAKSVEL

Laks i mærd.jpg
Periode 01. august 2019 - 31. mai 2022
Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Partnere Veterinærinstituttet, Nord Universitetet, Nofima, STIM, Åkerblå, Labora, Marin Helse

Prosjektet er avsluttet og Laksvel-protokollen er publisert. Prosjektet tok for seg utvikling og evaluering av metode for rutinemessig velferdsovervåking av laks i norske matfiskanlegg.

Av vel 300 millioner laksesmolt som blir satt ut i merdene årlig, dør ca. hver 6. fisk før de blir slakteklare. Selv om overlevelsen de første månedene etter utsett i sjøen har bedret seg de siste årene, ser vi dessverre en økning i dødelighet av større og eldre fisk, hovedsakelig relatert til termisk og mekanisk lusebehandling.

Oppdretterne rapporterer dødelighet til myndighetene månedlig slik at vi har god oversikt over når i produksjonsperioden fisken dør, men årsaken til dødeligheten blir ikke rapportert. Det er rimelig å anta at fisk som dør har opplevd kortere eller lengre perioder med dårlig velferd før de døde. Det er også godt kjent at oppdrettsfisk kan ha en rekke velferdsproblemer som bakterie- og virusinfeksjoner, parasittangrep, sår og skader fra håndtering, deformasjoner, og at de periodevis blir utsatt for et oppdrettsmiljø og prosedyrer som fører til høyt stressnivå og gir dårlig velferd.

I dag er det ikke krav om rapportering om velferdstilstanden og de faktorer som påvirker velferden i anleggene, og det finnes heller ingen standardisert metode for registrering og vurdering av fiskevelferd. Dette begrenser i hvilken grad en kan tallfeste, finne årsaker og skjønne sammenhenger bak velferdsproblemene og gjøre strategiske og praktiske forbedringer. Det begrenser også i hvilken grad det er mulig å ha en god oversikt over fiskevelferden i norske oppdrettsanlegg.

Hovedmålsetningen med Laksvel-prosjektet er å utvikle en standardisert rutinemessig velferdsovervåking og en evaluering av de foreslåtte metodene gjennom overvåking av 2019-smoltutsettene i flere anlegg.

I det nylig gjennomførte FHF prosjektet FISHWELL ble det gjort en systematisk gjennomgang av mulige velferdsindikatorer som kan være aktuelle for oppdrettslaks og regnbueørret, og prosjektrapportene har gitt næringen et rammeverk og en «verktøykasse» til praktisk bruk for registrering av fiskevelferdsindikatorer (Noble et al. 2018).

Prosjektet har gjennom å løfte fram kunnskapsgrunnlaget også angitt viktige kunnskapshull. Et av dem er en nærmere evaluering av hvilke indikatorer som er best egnet for å få på plass en helhetlig og rutinemessig velferdsvurdering i sjøanlegg, og hvordan slike registreringer bør standardiseres i praksis for at data skal bli gode nok. Havforskningsinstituttet, sammen med norske og nederlandske samarbeidspartnere, har tidligere utviklet en standardisert og formalisert metode for overvåking av velferd kalt SWIM (Salmon Welfare Index Model) som er publisert i fagtidsskrifter (Stien et al. 2013; Pettersen et al. 2014; Folkedal et al. 2016), og som har vært i bruk til forskningsformål i flere år og gitt nyttige erfaringer og et godt grunnlag for å utvikle en standardisert fiskevelferdsvurderingsmetode for oppdrettsnæringen.

De største utfordringene her er å utvikle en gjennomførbar protokoll med indikatorer som gir en, valid, representativ, repeterbar og objektiv beskrivelse av velferden til det store antallet fisk i anleggene. En standardisert protokoll for rutinemessig evaluering av velferd bør i tillegg til å oppfylle disse kriteriene være lett og ikke altfor tidkrevende å følge. I Laksvel-prosjektet følger vi oppdrettsanlegg i Vestland, Trøndelag, Nordland og Troms, i nært samarbeid med oppdretterne og de tilknyttede fiskehelsetjenestene. Etter hvert besøk med velferdsevaluering blir erfaringene diskutert, og svakheter ved protokollen justeres før neste besøk. På denne måten vil den endelige protokollen være utprøvd og kvalitetssikret både med tanke på hvor godt evalueringen gjenspeiler velferden til fisken og på gjennomførbarhet.