Gå til hovedinnhold

Fra søppel til verdifull fôrressurs


foringfrablomiOygarden

For å kunne få en bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett må vi ha en bærekraftig vekst i fôrressursene.

Kronikk av Erik-Jan Lock

Insekter kan omdanne et karbohydratrikt restprodukt til en proteinrik fôrressurs, og samtidig redusere og gjenbruke organiske reststrømmer. Dermed kan insekter ta en sentral plass i den sirkulære økonomien, og bidra til en bærekraftig vekst i næringskjeden.

Bærekraftige fôrressurser, hva er det egentlig? Det er ikke så lenge siden at alt som kunne erstatte fiskemel var sett på som en bærekraftig fôrressurs. Men det handlet kanskje mer om at fiskemel ikke var sett på som en bærekraftig ressurs, enn om at vi hadde klare tanker om hvilke nye ressurser som skulle erstatte det.

Bærekraft er ikke et klart definert begrep. Det handler mest om hva som er de beste løsningene sett fra vårt ståsted, og hva som er de tilgjengelige alternativene. Store mengder vegetabilske råvarer var allerede brukt i annen type dyrefôr, og de var lett tilgjengelige på verdensmarkedet. Dette gjorde det mulig å betraktelig redusere andelen fiskemel og fiskefett i laksedietten på relativt kort tid.

De siste årene har vi sett nye typer råvarer dukke opp, slik som mikroalger, bakterier og insekter. Alle disse kan bidra med noe eget til laksedietten, som omega-3 fettsyrer fra marine mikroalger, bio-aktive komponenter fra bakterier, og godt balansert protein fra insekter. Felles for alle er at de kan produseres innendørs, og trenger dermed ikke dyrket areal. Dette er en helt ny type råvare som ikke konkurrerer om land eller er avhengig av klima. Her har vi mulighet til å produsere noe nytt uten å ta noe fra en annen produksjon. Det er der framtidig vekst må komme, for det er begrenset hva vi kan produsere i tradisjonelt jordbruk.

Også det som produseres i tradisjonelt jordbruk kan utnyttes bedre. En fjerdedel av alt som blir dyrket for humant konsum blir kastet før det blir spist. Dette er ikke bare sløsing med næringsstoffer, men også av gjødsel, vann, arbeid og energi som har blitt investert i å produsere disse matvarene. Å fôre vegetabilske restprodukter til insekter kan dermed ta vare på disse innsatsfaktorene, og det kan oppgradere restprodukter til verdifullt protein og en god fettresurs. Dette kan gi en stor miljøgevinst, og som bonus får fisken en del av sin naturlige diett tilbake. Også i naturen spiser jo fisk insekter.

Med nye fôrråvarer kommer tekniske utfordringer både når det gjelder dyrking, prosessering og oppskalering, og per i dag produseres det ikke nok insekter til å forsyne fôrindustrien. Store insektfabrikker startes nå opp, og både Norge og EU har uttalt seg positivt om bruk av insekter i fiskefôr.

Hvis insekter blir brukt i framtidig fôr må fôret også være trygt når det gjelder fremmedstoffer. Mulig overføring av pesticider, mykotoksiner, tungmetaller og alt som kan finnes i organiske reststrømmer skal dokumenteres. Ved å velge de riktige reststrømmene kan tryggheten ivaretas, og næringsstoffsammensetningen av insektene kan optimaliseres. Å fôre en fôringrediens kan dermed øke vår kontroll over hele næringskjeden.

Denne kronikken sto i Fiskeribladet 05.04.2017