Taren kom tilbake etter tråling – men restitusjonen tar tid

Fig16Høyre(PF7D2).jpg

På vei tilbake: Tarevegetasjonen fire år etter tråling. Foto: HI

Tareskogen klarer å restituere seg etter tråling, men det tar tid. Det er konklusjonen etter at HI-forskerne i fem år har undersøkt effektene av forsøkstråling etter stortare sør på Helgelandskysten.

–  Tareskogen har nylig kommet tilbake i sørlige deler av Nordland etter å ha vært beitet ned av kråkeboller i flere tiår, sier HI-forsker Henning Steen.

–  Dette er en positiv utvikling som gir nye muligheter for ressursutnyttelse, som blant annet industriell tarehøsting. Samtidig kan tareskogene i tidligere nedbeitede områder være spesielt sårbare og effektene av forsøkstråling etter stortare sør i Nordland er derfor overvåket gjennom en femårsperiode.

– Vi har god dokumentasjon på hvordan naturtilstanden var i dette området før forsøkstrålingen.

–  Vi har så gjennomført grundige undersøkelser over flere år i etterkant av forsøkstrålingene, og har dermed gode data på hvordan taresamfunnene har utviklet og restituert seg sammenlignet med naturtilstanden før tråling. Det gjør at vi nå kan gi robuste, kunnskapsbaserte råd knyttet til en mulig fremtidig industriell tarehøsting i området, sier Steen. 

Tareskogen kommer tilbake 

Forskerne har gjort jevnlige undersøkelser i perioden 2013-2018. Resultatene viser at selve tarevegetasjonen reetablerer seg i løpet av de fem første årene etter tråling. 

Kråkebollebeiting har vist seg å ikke hindre taren i å komme tilbake. 

– Tareforekomstene i Nordland har tidligere vært preget av mye kråkebollebeiting, men våre resultat i forsøksperioden tyder på at taretråling ikke har ført til økning i kråkebollebestandene, forteller Steen.

Det er heller ikke registrert negative effekter av taretrålingen på fisk og krabber i området. 

Men full restitusjon tar tid 

Men det er ikke bare stortare som hører hjemme i et taresamfunn. 

Epifytter er planter som er festet til og lever på andre planter, som stortare, men som ikke snylter på dem – og tar næringen. Epifyttsamfunnenes utvikling øker med tareplantenes alder. Tareplantene var fem år etter tråling betydelig yngre, og hadde mindre epifytter, enn tareplantene som ble observert før tråling.

– For at taresamfunnene fullt ut skal restitueres, så krever det en hvileperiode som er lengre enn fem år mellom hver tarehøsting, forteller Steen. 

– Til sammenligning er hvileperioden mellom høstinger i sørligere områder der man driver industriell taretråling, fra Rogaland til Trøndelag, fire år. 
 

Ett år etter: bildet viser tarevegetasjonen på høstefeltet året etter forsøkstrålingen. Foto: HI 

Har også kartlagt tare mellom Vega og Lurøy 

Det er også gjennomført en kartlegging av tareforekomstene i et nytt område lengre nord i Nordland, Vega – Lurøy. 

–  Vi fant store geografiske forskjeller i forekomstene, med drivverdige tareressurser begrenset til ytre, vestlige områder, sier HI-forskeren. 

Anbefalingene HI gir for området sør i Nordland, kan ikke nødvendigvis overføres til områder lengre nord. 

–  Hvor egnet tareskogen er for kommersiell utnyttelse i områder lengre nord, bør derfor undersøkes gjennom forsøkshøsting, og også der følge taresamfunnenes respons over lengre tid, avslutter Steen.