Dramatisk klimaskifte i det nordlige Barentshavet fra arktisk til atlantisk klima

HI-030877.jpg

Foto: Gunnar Sætra

Arktis krymper. Det nordlige Barentshavet skifter raskt fra arktisk til atlantisk klima, viser en ny studie. Klimaskiftet kan føre til at hele Barentshavet blir varig isfritt, året rundt, med store ringvirkninger for natur og samfunn.

– Det nordlige Barentshavet er «hotspot» i Arktis, og mange har lurt på hvorfor dette området varmes opp raskere og har desidert størst tap av vintersjøis i hele Arktis, sier havforsker Sigrid Lind. Hun har nettopp publisert en ny studie i Nature Climate Change.  Den viser at svaret ligger i havet. Artikkelen er også omtalt i Washington Post.

– Redusert tilførsel av sjøis fra Polhavet til det nordlige Barentshavet har ført til ferskvannstap, svakere lagdeling (se faktaboks) og mer oppblanding av varmt atlantisk vann fra dypet. Resultatet er at det arktiske vannlaget har blitt dramatisk mye varmere. Dette kan forklare hvorfor det er blitt mindre isdannelse om vinteren, fortsetter hun.

 

– Arktis er i ferd med å krympe, sier havforsker Sigrid Lind. (Foto: Gunnar Sætra)

Situasjonen er ustabil med svak lagdeling og stadig mer oppblanding av varmt og salt atlantisk vann fra dypet. Med mindre tilførselen av ferskvann/sjøis raskt tar seg opp igjen, vil lagdelingen etter alt å dømme bryte helt sammen.

– Da forsvinner det arktiske vannlaget, hele vannsøylen blir fylt av atlantisk vann og Barentshavet blir varig isfritt – året rundt. Ingen lagdeling, ingen is, sier Lind.

Arktisk vann er ferskere

Det er avgjørende at det arktiske vannlaget har et lavere saltinnhold enn det atlantiske vannlaget. Saltinnholdet i det arktiske vannlaget kontrollerer hvor lagdelt vannsøylen er, og hvor mye atlantisk vann som blandes opp fra dypet. Blanding mellom lagene gjør det arktiske vannlaget varmere og saltere.

– Det tilførte saltet gjør at lagdelingen blir svakere, og fører til mer blanding. Vi får altså en positiv tilbakekobling med stadig mer oppblanding av atlantisk vann fra dypet, sier Lind.

Det varme atlantiske vannet som strømmer nordover langs Norskekysten, fortsetter ferden mot Arktis i to hovedgrener – gjennom Barentshavet og gjennom Framstredet vest for Svalbard. I det nordlige Barentshavet og området nord for Svalbard, møter det varme vannet kaldt arktisk vann. Siden det atlantiske vannet er salt og tungt, fortsetter det som en dyp havstrøm under ferskere, lettere arktisk vann videre innover i Polhavet. Det er et skarpt skille mellom de to klimasonene som kalles Polarfronten. (Kart: Sigrid Lind / Ola Reibo)

Spesiell rolle i klimasystemet

Det nordlige Barentshavet er den ytre delen av Arktis og spiller en spesiell rolle i klimasystemet. Det er her det kalde Arktis grenser mot det varme, isfrie atlantiske havområdet.

– Her kjempes en hard kamp for å stå imot varmen fra det atlantiske vannet i dypet. Uten tilførsel av ferskvann, i form av sjøis fra det indre Arktis, vil det arktiske klimaet i det nordlige Barentshavet ikke opprettholdes, sier Lind.

Studien viser at global oppvarming fører til at Arktis ikke greier å forsyne sin ytre del med nok sjøis lenger. Dermed tapes kampen mot det atlantiske vannet i den ytre delen.

– Kort sagt: Arktis krymper, sier Lind.

Det nordlige Barentshavet er den ytre delen av Arktis som grenser mot varme atlantiske havområder. Her kjempes en tøff kamp mot varmt og salt atlantisk vann i dypet. Uten tilførsel av sjøis fra det indre Arktis vil lagdelinga bryte sammen. (Figur: Ola Reibo / Sigrid Lind)

Store ringvirkninger

Uten is vil det det nordlige Barentshavet være mer tilgjengelig året rundt. Klimaskiftet vil derfor påvirke mange samfunnssektorer som fiskeri, forvaltning, petroleum, turisme og forskning. Kommersielle fiskebestander kan få større utbredelse og havforskere har vist at sørlige fiskearter som torsk allerede inntar det nordlige Barentshavet.
– De totale konsekvensene av et helt isfritt Barentshav uten arktisk vann – og uten et arktisk økosystem i nord – er likevel uvisse. Viktige kommersielle fiskearter spiser lodde, som igjen beiter på arter knyttet til iskanten. For isbjørn og andre arktiske arter, som er tilpasset det kalde, isdekte arktiske havmiljøet, kan situasjonen bli kritisk, sier Lind.

Det nordlige Barentshavet er kaldt, lagdelt og isdekt. Lagdelinga, med kaldt arktisk vann over varmt atlantisk vann, gjør at sjøis kan dannes og dekke overflata. Blanding mellom vannlagene gjør det arktiske vannet varmere og saltere. Det må tilføres ferskvann for å opprettholde lagdelinga. (Figur: Ola Reibo / Sigrid Lind)

Unikt datasett

Den nye studien i Nature Climate Change er utført av forskere ved Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Den er basert på et stort antall målinger av temperatur og saltholdighet i Barentshavet, samlet inn av Havforskningsinstituttet og det russiske søsterinstituttet PINRO fra 1970 til 2016.

– Dette datasett er helt unikt i arktisk sammenheng, og har gjort det mulig å analysere samspillet mellom isdekket og de ulike vannlagene i havet, avslutter Lind.

(Du kan lese mer om det dramatiske klimaskiftet i det nordlige Barentshavet i denne kronikken.)

 

Publikasjon:
Arctic warming hotspot in the northern Barents Sea linked to declining sea ice import.
Sigrid Lind, Randi B. Ingvaldsen og Tore Furevik