Tester om sonar kan måle størrelsen på loddestim

G:\Maria_tenningen\IMG_0706.JPG

Kan moderne sonarer gi bedre estimat på loddestimene enn tradisjonell observasjonsteknologi? Det ble undersøkt på et av HIs CRISP-tokt. CRISP står for Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology. 

Hva gjør fiskerne når de kun kan ta en viss mengde lodde og stimen er kjempestor?      

Loddefisket har åpnet igjen etter å ha vært stengt for kommersielt fiske i to år. Kvoten er satt til 122 500 tonn.

Deler av eller hele stimen? 

Fiskerne melder om store mengder lodde på feltet. Lodde er favorittføden til torsken, og på fiskefeltene befinner det seg også mye torsk under stimene.

– For fiskerne kan det være vanskelig å kontrollere både fangststørrelse og unngå torsk som bifangst. De kan splitte store stimer og bare fange en del av loddestimen, men det beste er om de kan anslå størrelsen på stimen og fange hele dersom den har riktig størrelse, sier forsker Maria Tenningen. Sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet undersøker hun om moderne sonarteknologi kan hjelpe fiskerne å beregne størrelsen på en bestemt loddestim.


Lodda er filmet for å studere hvordan den reagerer på nota og forholder seg til torsken. 

Horisontalt, vertikalt og sideveis

Forskerne har brukt Simrads SN90 sonar om bord på «Eros», forteller Maria Tenningen.

– Med denne sonaren kan vi få mer detaljert kunnskap om loddestimen før og under fangst sammenlignet med en tradisjonell fiskerisonar. I tillegg til horisontal og vertikal dekning av stimen, kan man undersøke stimen med enkelte smale stråler, som flere ekkolodd som ser til siden. Disse strålene registrerer stimens tetthet og atferd mer detaljert mens man kjører ved siden av stimen.  

Risiko for bifangst

I tillegg har forskerne observert hvordan lodde reagerer på fangst med ringnot og hvordan den forholder seg til torsken. Fiskefeltene blir nøye overvåket av kystvakten, og ved større innblanding av torsk i fangsten blir flåten bedt om å flytte til et annet område.

– Ved en anledning hadde vi en stor loddestim på 650 tonn fanget inne i noten. Noten inneholdt også en del torsk. Torsken ble ikke observert inne i selve stimen, men holdt seg sannsynligvis i utkanten av stimen, dypere i noten. Så lenge torsken ikke er blandet med loddestimen, har vi håp om å finne en løsning for å få uønsket torsk ut fra noten, forteller Maria Tenningen.

Med Simrads SN90 sonar kan vi undersøke loddestimen med en enkel smal stråle (venstre panel) og med flere stråler som gir et horisontalsnitt (midterste panel) og et vertikalsnitt av stimen (høyre panel). I vertikalsnittet ser man at stimen er i overflaten og stripen under stimen er sannsynligvis torsk som beiter på lodde.