Forskning til havets - og menneskets beste

C:\Users\kjersti.HI\Desktop\Barenthavet .jpg
Fotograf: Jostein Røttingen

Kronikk i Sysla 20.11.18: Kan vi ta for gitt at Barentshavet forblir vårt utømmelige, perfekt tempererte spiskammers?

I år 875 la Torolv Kveldulvsson ut fra Kabelvåg med en båtlast tørrfisk av skrei fra Barentshavet. Seinere økte fiskeeksporten, blant annet fordi paven i Roma bestemte at befolkningen skulle spise fisk i inntil 150 dager i året. Han ville spare landbruksarealene rundt de store byene i Europa fordi de var i ferd med å utarmes.

Barentshavet er fortsatt viktig for matforsyningen i verden. Hvert år tas det fisk med en førstehåndsverdi på rundt 20 milliarder kroner, og mesteparten går til eksport.

Hele økosystem på flyttefot

Havforskningsinstituttet har bidratt til den internasjonale forskningen som viser at temperaturene på kloden stiger mest i Arktis, og at Barentshavet har aller raskest oppvarming og størst tap av vintersjøis.

For tre år siden dokumenterte vi at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opptil fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår. Siden da har det strømmet på med observasjoner av dyr som er i bevegelse nordover; fra plankton og bunnlevende dyr til fisk, sel, hval og sjøfugl. Hele økosystemer trekker nordover med klimaendringene.
 
Dette er ingen god nyhet for de arktiske artene, som har spesialisert seg på et klima med kaldt, isdekt hav. Nå får de konkurranse fra invaderende arter fra sør. De arktiske fiskeartene fortrenges, og rømmer mot nord og øst, men mange av dem er avhengig av havbunnen for å overleve. Nord for sokkelen – i Polhavet – er det rett og slett for dypt for dem.

Arktis krymper

I år har vi publisert en ny studie som viser at Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt.
 
Det pågår et raskt skifte fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet, med hurtig oppvarming og stort tap av ferskvann i øvre del av havet. Ferskvannstapet er alvorlig, fordi havet må være lagdelt med ferskere arktisk vann over det atlantiske vannlaget for å ha et arktisk
klima. Lagdelingen gjør at bare den øvre delen av havet må kjøles ned før sjøis kan dannes om vinteren.
 
Det blandes stadig opp noe salt fra dypet, og dette svekker lagdelingen over tid, med mindre det tilføres ferskvann. Vi viser at den viktigste ferskvannskilden kommer fra sjøis som flyter inn fra det indre Arktis. Med global oppvarming og mindre sjøis i Arktis, kommer det også mindre is og ferskvann til Barentshavet.

Lagdelingen er nå svært svak, og den vil bryte sammen med mindre det skulle komme inn store tilførsler av is og ferskvann de neste årene. Dette kan skje innen ett til to tiår. Da vil atlantisk vann fylle hele vannsøylen, og Barentshavet får atlantisk klima også i nord. Resultatet er at Arktis krymper.

Barentshavet er en viktig kunnskapsbank

Barentshavet en viktig kunnskapsbank fordi ingen andre havområder er grundigere undersøkt. De første havforskningstoktene ved norskekysten og i Barentshavet startet så tidlig som i 1860-årene.

De har gått fra sporadiske undersøkelser via bestandskartlegging til dagens omfattende norsk-russiske økosystemtokt. Her undersøker vi Barentshavet «fra A til å». Det tas prøver i hele næringsnettet, fra planteplankton til torsk, vi teller hval og observerer sjøfugl, registrerer søppel, tar forurensningsprøver – og måler temperatur og saltholdighet. Dette gir oss unike data som danner grunnlaget for klimaprediksjon og forvaltning.

Mange spørsmål i nord

Denne kunnskapen kan øke forståelsen av hvordan andre deler av Arktis utvikler seg med klimaendringene. Et sentralt spørsmål er om de sørlige fiskesamfunnene vil forflytte seg videre inn i Arktis eller etablere seg i det nordlige Barentshavet. Hva vil skje med de arktiske artene – vil de etablere seg andre steder eller tilpasse seg? Finner de nye gyteområder og nye oppvekstområder for yngelen? Sannsynligvis vil det dannes en ny polarfront lenger øst i Arktis. Vil arter som er knyttet til isen, som polartorsk og lodde, trekke etter eller blir de værende i Barentshavet? Dette er blant de sentrale spørsmålene vi nå stiller oss.

Til syvende og sist handler det også om hva og hvor mye vi kan og bør høste fra Barentshavet og andre rike havområder vi så langt har kunnet sette vår lit til.
Endringene skjer raskere enn forutsett, og da holder det ikke bare med mer kunnskap – det trengs også politisk handlekraft. I disse dager er 147 haveksperter fra nærmere 50 land samlet i Bergen til konferansen «Science for Ocean Actions». De skal komme med konkrete råd til hvordan vi skal sikre bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene – samtidig som vi tar vare på havet som klima- og temperaturregulator.

Publikasjoner:
Maria Fossheim m.fl. (2015): Recent warming leads to a rapid borealization of fish communities in the Arctic – Nature Climate Change.
Sigrid Lind m.fl. (2018): Arctic warming hotspot in the northern Barents Sea linked to declining sea-ice import – Nature Climate Change.