Lusespiseren sliter i sterk strøm og høy temperatur

HI-038314.jpg

Rognkjeksen er en presis, men ikke veldig rask svømmer.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Rognkjeks er dårlig til å svømme fort og tåler ikke vann over 18 grader. Det viser en ny studie som har undersøkt artens grunnleggende fysiologiske evner.

Hvert år brukes millioner av rognkjeks som lusespisere i norske oppdrettsanlegg, men hvor godt rustet er fisken til å takle livet i en merd? Hvordan er de fysiologiske evnene til rognkjeksen? Det ønsket forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) å finne ut.

Frem til nå har nemlig få studier sett på fiskens basale fysiologi, som temperaturtoleranse, svømmeadferd og stressrespons.

Presis, men treig svømmer

Ved HIs forskningsstasjon på Matre utenfor Bergen har forskerne gjennomført en rekke forsøk i egne svømmetunneler, nesten som tredemøller for fisk. Her så de mye interessant, og resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biology Open.

– Rognkjeksen er dyktig til å svømme presist, men den klarer bare å svømme en tredjedel så raskt som en laks av tilsvarende størrelse, sier Frode Oppedal, en av HI-forskerne bak studien.

Ved å teste rognkjeksen i ulike strømstyrker i svømmetunnelene, viste det seg at lusespiseren over et kort tidsrom maksimalt takler en vannstrøm på 24-34 centimeter per sekund. En laks på samme størrelse vil til sammenligning klare å svømme i vannstrømmer på 75-95 centimeter per sekund. I oppdrettsanlegg som er eksponert for tøffe bølge- og strømforhold har du som oftest vannstrøm på 30 centimeter i sekundet, ofte oppe i 60 eller 70.

– Vi hadde forventet at en fisk som i naturen lever fritt i vannmassene ville hatt mye større kapasitet til å svømme, men det har den ikke, sier prosjektleder Ole Folkedal.

Fisk med sugekopp

Rognkjeksen har en karakteristisk sugekopp på undersiden av kroppen, som den kan bruke til å holde seg fast, men forskerne så at evnen til å suge seg fast forsvant ved strøm sterkere enn 70-100 centimeter i sekundet.

– Viktigere var det at fisken slapp taket etter i gjennomsnitt 10 minutter og ikke klarte å henge seg fast igjen, sier Oppedal.

Forskerne så også at den metabolske kapasiteten, evnen til energiomsetning, var generelt lav i forhold til andre fiskearter som lever fritt i vannmassene. Rognkjeksens metabolske kapasitet var bare 40 prosent av laksens kapasitet.

– Det innebærer blant annet at rognkjeksen ikke er atletisk og at den ikke kan gjennomføre energikrevende aktivitet over lengre tid. Den er tilpasset et roligere liv hvor den spiser det den passerer i vannmassene eller suger seg fast på bunnen eller drivende objekter, sier Oppedal.

Lite stresset

Forskerne har også undersøkt hvordan ulike vanntemperaturer påvirker rognkjeksen.

– Resultatene viser at den øvre toleransegrensen ligger på 18 grader. Der viste den unormal rastløs og hyperaktiv adferd og flere fikk øyeskader. Ved 18 grader var dødeligheten omtrent 15 prosent etter tre uker, sier Oppedal.

Videre så forskerne på stressnivåene til rognkjeksen. Det viser seg at fisken har moderate eller ikke-eksisterende økninger i stressmarkører som kortisol. Tilsynelatende blir den ikke så lett stresset, men det kan også bety at den har andre stressresponser som forskerne ikke målte.

– Disse resultatene beskriver en typisk treg og sedat art, mer lik fisker som lever på bunnen. Dette står i motsetning til rognkjeksens mer naturlige liv frittsvømmende ute i havet, sier Oppedal.