Fikk sjelden gjest i trålen

MX0B1460.jpg

Tommy Aasen og Tom Moldskred håndterer trålen på "G.O. Sars"

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Noen ganger dukker det opp sjeldne arter på toktene våre. Da blir både havforskere og teknikere nysgjerrige på det som kommer om bord. Denne gangen samlet vi oss rundt en kronemanet.

Av Elena Eriksen, toktleder på "G.O. Sars" andre etappe i Økosystemtoktet i Barentshavet

Økosystemtoktet er godt i gang. "G.O. Sars" har nylig skiftet vitenskapelig personell i Longyearbyen og fortsetter sørover. Økotoktet gir en unik anledning til å observere endringer i havet, samt å lære nye ting. Vi som jobber på Havforskningsinsituttet er heldige fordi det er alltid noen om bord som vet mer enn andre og dermed kan undervise oss på sparket.

Les mer om økosystemtoktet og se flere bilder fra "G.O. Sars": Slik sjekkar forskarane stoda for alt liv i Barentshavet

Monica foreleste

Dagens overraskende fangst var en kronemanet som ble tatt sørvest av Svalbard over sokkelskråningen. Dermed måtte Monica Martinussen fra HIs planktongruppe stille som foreleser, fordi hun er ekspert på plankton. Hun har bistått Ulf Båmstedt, en tidligere kollega fra Universitetet i Bergen, i studier av maneter i norske farvann og deres rolle i økosystemet. Mye av det vi vet om maneter i Barentshavet og ved norskekysten, inkludert kronemaneten, er i stor grad basert på deres tidligere arbeid. Derfor var vi kjempeglade for å ha så erfaren medarbeider som Monica om bord.

Kronemanet (Periphylla periphylla) er en dypvannsmanet som vandrer opp gjennom vannlagene om natten på jakt etter føde, for så å synke ned i dypet når dagslyset kommer. Selv kort eksponering for dagslys er dødelig for yngre maneter og skadelig for eldre. Det er sjelden vi får kronemanet i trålen. Samtidig vet vi lite om hvor mye det finnes av den.

Kronemaneten har en relativt høy og konisk klokke med tydelig og dyp flikete kant. Tentaklene sitter inne mellom flikene. Kronemaneter har en mørk rødlig farge som skyldes porfyrin. Den beskytter maneten mot lyset, og derfor er kronemaneten uspiselig for de fleste dyrearter. Den er en aktiv jeger som livnærer seg på små kreps (dyreplankton) og pilorm.

Kronemaneten hadde fanget en reke før den ble tatt i trålen om bord på "G.O. Sars". (Foto: Monica Martinussen)

Gyter kontinuerlig

Monica fortalte at kronemaneten gyter kontinuerlig, og at all utvikling fra egg til voksen foregår mens den beveger seg i de frie vannmassene. Hos andre maneter, som glassmanet og brennmanet, fester larvene seg på bunnen. Der vokser de og blir små polypper, og derfra transporteres de små manetene med strømmen.

Vi måtte selvfølgelig studere om kronemaneten vår hadde egg. Monica vet hvor eggene ligger, og det var spennende å se at størrelsen på eggene varierte. Det forteller at eggproduksjon pågår hele tiden. Kontinuerlig slipp av små maneter gjennom hele året gir stor utbredelse av de små vesenene, men overlevelsen avhenger av mattilbudet og leveområdene som strømmene fører dem til.

Vi nysgjerrige elever ville studere mer av maneten, og vi oppdaget en stor og hard klump innunder manetkronen. Der ventet enda en overraskelse: Kronemaneten hadde forsynt seg med en stor dypvannsreke (se bildet). Det var ikke slike reker i trålfangsten vår. Derfor kunne den ikke komme derfra. Reken var delvis fordøyet og maneten var sannsynligvis godt fornøyd med fangsten.

Dette var nytt for oss, og det dukket opp flere spørsmål: hvor finnes de små kronemanetene? Hva lever de av? Konkurrerer de med fiskeyngel om føden? Hvilken rolle har maneten i økosystemet? Det var lett å innse at vi fortsatt har mye å lære om manetene, og at slik kunnskap er viktig. Vi observerer mer og mer maneter i våre farvann, men det er fortsatt lite fokus på hva de spiser og deres rolle i økosystemet.