HI-040384.jpg

Arne Duinker lukter på den halvfrosne klumpen før stjernekokken får bryne seg på den uvanlige fangsten.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Rar fisk fra dypet – er det digg?

Det ser rart ut, lukter spesielt og er aldri blitt smakt før. Hvordan gikk det da stjernekokken serverte «fremtidens sjømat» til fem HI-forskere?

– Det er noe graps, for å være ærlig, sier Arne Duinker når han ser på posen med bittesmå laksesild og krill.

Forskeren fra Havforskningsinstituttet (HI) er på restauranten Lysverket sammen med fire havforskerkollegaer for å smake på fangsten fra 500 meters dyp i Bjørnafjorden.

– Det har en litt spesiell lukt, sier Duinker, mens posen åpnes og den halvfrosne klumpen med småfisk og krill sklir ned på metallfatet.

– Det lukter sildefett, kommenterer Christopher Haatuft, sjefskokk på Lysverket og mannen som skal tilberede den litt spesielle fangsten.

Det er ingen stor fisk, men kanskje smaker den godt? Foto: Erlend A. Lorentzen/HI

10 milliarder tonn

Fisk som lever mellom 200 og 1000 meters dyp kalles for mesopelagiske fisk, og er en stort sett uutnyttet ressurs. Det finnes mer enn 10 milliarder tonn av disse artene globalt, ifølge de rauseste anslagene. Det vil si 100 ganger mer enn det som i dag blir fisket årlig på verdensbasis. I tillegg er det mange arter av plankton som det kan være like mye av som fisk.

– Det som er litt interessant er at disse organismene er ganske jevnt fordelt over hele kloden, i motsetning til de vanlige fiskeriene, sier Webjørn Melle, forsker ved HI.

Han har forsket på mesopelagisk fisk i flere år. For mange tiår siden ble det forsket en del på disse artene, men det er spesielt de siste tre-fire årene at forskere igjen har satt søkelyset på skapningene som lever på dyp mellom 200 og 1000 meter. De kan nemlig vise seg å være en ny kilde til dyrefôr eller mat til en voksende verdensbefolkning.

Men hvordan smaker disse skapningene? Det vet vi ikke ennå, for ingen har smakt på dem. Før nå.

Arne Duinker, Marian Kjellevold, Webjørn Melle og Martin Wiech besøker Lysverket og mesterkokk Christopher Haatuft for å få tilberedt mesopelagiske arter: Laksesild og krill. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI 

Oi, oi, oi!

På restauranten i Bergen tar Haatuft en håndfull fisk og krill og slenger dem i en varm og tørr panne. Etter litt steking er de klare for testing. For første gang skal HI-forskerne Arne Duinker, Marian Kjellevold, Martin Wiech, Webjørn Melle og Espen Strand smake laksesild og krill.

– Oi, oi, oi! Nydelig, utbryter Duinker mens han gestikulerer med armene.

– Kjempegodt, istemmer Kjellevold.

– Nå ble jeg kjempeglad. Jeg var forberedt på det verste, sier Duinker.

Haatuft samler en håndfull laksesild og krill og vender det i en skål med mel, før han slenger dem i kokende olje.

– Dette kunne jeg helt fint servert i restauranten, sier kokken mens han smaker på den frityrstekte mesopelagiske snacksen.

Mesopelagisk fisk - en delikatesse? Foto: Erlend A. Lorentzen/HI 

Kan gi diaré

Webjørn Melle, HI-forskeren som selv var med på toktet som fanget de mesopelagiske «smaksprøvene» i Bjørnafjorden, synes også det smakte godt.

– Jeg har jo vært med og fått noen hundre kilo av disse organismene, og har aldri tenkt at jeg skulle spise dem. Men det smakte veldig godt, sier han, før han kjapt legger til:

– Krillen var best.

Før råvarene kom til restauranten hadde forskerne analysert dem for miljøgifter og andre uønskede stoffer, som det var lite av. Disse artene er også rike på viktige næringsstoffer som marint omega-3, men det gjenstår likevel mye forskning før de kan selges som mat, forteller Duinker.

– Laksesild bør vi ikke spise for mye av. Store mengder av det kan nemlig gi en lakserende effekt, sier han.

 

Kontakt

Faktaboks om mesopelagisk fisk

•    Mesopelagiske organismer som lever på dyp mellom 200 og 1000 meter.
•    Det rauseste anslaget sier at det finnes mer enn 10 milliarder tonn med mesopelagisk fisk i verdenshavene.
•    I tillegg til fisk lever det også store mengder krill, maneter og blekkspruter på disse dypene.
•    Epipelagiske organismer lever mellom overflaten og 200 meters dyp.
•    Organismene som lever dypere enn 1000 meter kalles for bathypelagiske.