Gå til hovedinnhold

Klimaendringene skjer nå: Risikovurderer hver enkelt fiskebestand i Arktis


HI 030087

Illustrasjonsbilde: Fiske i forbindelse med tarehøsting i Nordland. Forskningstekniker Hanne Sannæs holder opp en torsk. 

Fotograf: Espen Bierud/HI

Noen av verdens største fiskebestander finnes i norske farvann. Klimaendringene kan gjøre de sårbare. Nå utreder forskerne risikoene for hver enkelt bestand.

Norsk fiskeri er en viktig næring for landet. Av villfisk er torsk den største eksportvaren, målt i verdi.

I 2018 eksporterte Norge torsk for 9,4 milliarder kroner, viser oversikten til Norges sjømatråd. 

I lang tid har de norske fiskebestandene vært store. Men matfatet vårt er i ferd med å endres. 

Økosystemer er alltid i endring. Men nå skjer endringene hurtig, meget hurtig – og spesielt i våre nordlige havområder. 

Hva vil varmere vann, endringer i vindmønster og andre klimaendringer få å bety for fisk i våre farvann? 

Også «vinnerne» kan tape på klimaendringer 

 – Det vi vet, er at fisk er ikke bare fisk. Endringer vil påvirke bestandene ulikt, sier forskningsdirektør Geir Huse. 

– Noen arter, som torsken, er mer fleksible enn andre. Torsken trives godt selv om temperaturen i havet blir høyere, og når det blir varmere vann lengre nord, brer den seg ut over et større område. Sånn sett kan torsken vinne på klimaendringer. 

Men «vinneren» kan likevel ende opp med å tape. For: torsken er, som alle andre, avhengig av å få nok mat. Og enkelte fiskebestander på torskens middagsmeny, er kanskje klima- «tapere». 

– Lodda er livretten til torsken. Dersom lodda får dårligere levevilkår vil det gå utover torsken også, sier Huse. 

Utreder risikoen for hver enkelt bestand 

Fordi klimaendringene slår ut så forskjellig for bestandene, skal HI utføre klimasårbarhetsanalyser av hver enkelt av de viktigste fiskebestandene.  

En slik risikovurdering tar for seg hvordan ulike endringer i klimaet vil påvirke en bestand, både plusser og minuser. 

– Dette vil gi oss bedre prognoser for hver enkelt bestand inn i fremtiden, sier Huse.

– Samtidig vil vi også kunne se bestandene i sammenheng. Det som slår ut uheldig for den ene, vil jo igjen kunne påvirke andre. 

Dette blir et av flere viktige tema som HI ønsker å løfte frem på nordområdekonferansen Arctic Frontiers denne uken.