Telte mer enn 1200 kvaler under Antarktis-tokt

  • OLBI_190218_0930.jpg

    Havforskerne Martin Biuw (foran) og Ulf Lindstrøm (t.h.) på veg for å merke kval. Bak rattet: toktleder Bjørn Krafft.

    Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet
  • image00008.jpeg

    Toktleder Bjørn Krafft med trykkluftgeværet som brukes for å merke kval med satellittmerke.

    Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet
  • image00011.jpeg

    Toktleder Bjørn Krafft skyter et satellittmerke i en knølkval.

    Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet
  • image00020.jpeg

    Knølkval som dykker.

    Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

På litt over seks uker observerte havforskerne mer enn 1200 kvaler i området nordøst for Antarktishalvøya. Finnkval og knølkval var de mest tallrike.

 

– Vi så bortimot 300 knølkvaler og nesten 260 finnkvaler, forteller havforskerne Martin Biuw og Ulf Lindstrøm. Begge har nettopp kommet hjem til Tromsø etter Havforskningsinstituttets første tokt i Antarktis med det splitter nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon».

Første telling

Det er første gang det er gjennomført ei så omfattende telling i Scotiahavet.

– Derfor er det umulig å sammenligne vår jobb med tidligere tellinger. Dette må sees på som den første tellinga i en framtidig tidsserie, fordi vi regner med at det blir flere slike tokt – iallfall så lenge norske fartøyer fisker krill i Sørishavet. Da er også Norge forplikta til å drive havforskning i området i henhold til CCAMLR-avtalen, sier Biuw.

Observasjoner av kval, sel og pingviner under Havforskningas tokt i Antarktis.

Manuelle tellinger

Kvaltellingene skjer manuelt ved at observatører følger med på bevegelser på havflata og særlig kvalblåst.

– Av og til er vær- og siktforholdene såpass krevende at vi ikke klarer å gi sikker artsbestemmelse for det vi ser. Derfor opererer vi også med kategorier som «lik finnkval» eller «lik knølkval», og da finnes det en liten usikkerhet i tallmaterialet vi opererer med, sier Lindstrøm.

Kvalobservatørene så også ni blåkvaler under toktet.

Satellittmerke

I løpet av toktet ble det festa satellittmerke på tre kvaler, to knølkvaler og en finnkval.

– Dessverre virka ikke det ene merket på en av knølkvalene, mens de andre sendte signaler i henholdsvis ti og tolv dager. Ett av merkene som virka satt på en knølkval som holdt seg ganske stabilt i Bransfieldsundet. De første dagene svømte den faktisk ganske parallelt med «Kronprins Haakon», forteller Lindstrøm.

Det andre merket som virka satt på en finnkval som i holdt seg i nærheten av Kong Georgs øy.

– Sporingsdataene viser at den vandra både sør for øya, inne i fjordene og langs brefrontene, samt nord for øya opp imot eggakanten ut mot Drakesundet, sier Biuw.

Slik svømte kvalene som ble merka med satellittsender under toktet. Rød: knøkval, grønn: finnkval.

Telte også sel og pingviner

Tellingene om bord på «Kronprins Haakon» omfatta også seler og pingviner. I tillegg ble det tatt vevsprøver fra ti knølkvaler og en finnkval.

– Disse prøvene skal seinere brukes til DNA-analyser, sier Biuw.

Liste over observasjoner