HI om gruvedrift i Førdefjorden: Ikke bærekraftig bruk av fjorden
Havforskerne tok vannprøver fra seks ulike dybder på to forskjellige steder i Førdefjorden. Prøvene ble brukt til å teste ut en ny metode for å måle nanopartikler i sjøvann.
Fotograf: Erlend A. Lorentzen / HavforskningsinstituttetPublisert: 08.10.2019 Oppdatert: 10.10.2019
Fredag 4. oktober sendte Havforskningsinstituttet (HI) en høringsuttalelse til Direktoratet for mineralforvaltning angående en søknad om driftstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Konklusjonen fra forskerne er klar: HI vurderer at kunnskapsgrunnlaget som er lagt ved driftstillatelsen for utvinning har klare faglige mangler. Deponering av gruveavgang i Førdefjorden representerer ikke en bærekraftig bruk av fjorden.
– Dette bygger på en samlet vurdering av de forventede effektene på økosystemet, sier Terje van der Meeren, HI-forskeren som har ledet arbeidet med høringsuttalelsen.
Her er noen av innvendingene HI har mot søknaden:
- Søknaden fra gruveselskapet inneholder ingen overbevisende beskrivelse av hvordan det skal hindre finpartikulært gruveavfall i å nå kysttorskens gyteområder nedenfor landdeponiet.
- Søknaden inneholder ingen avbøtende tiltak for kysttorsken når det gjelder sprengningsaktivitet.
- Det er lagt for liten vekt på episodiske hendelser, som ekstremvær og varierende strømforhold i fjorden.
- Undersjøiske ras fra deponikjeglen som vil komme på bunnen av fjorden, vil sannsynligvis føre med seg steinstøv langt utenfor deponigrensen.
- Det finnes flere rødlistede fiskearter, som uer og blålange, i det aktuelle området. Ny forskning viser at dypvannsarter i fjordene kan være genetisk forskjellige fra bestandene ute i havet.
- Det vil ta mye lengre tid å gjenetablere artsmangfoldet enn de 10 årene etter avviklet gruvedrift som er antydet i driftssøknaden.
- Før driftstillatelse vurderes, bør det også komme på plass et overvåkningsprogram som kan følge med på utviklingen til økosystemet i Førdefjorden.
Les hele høringsuttalelsen her.