Dypt innsyn i havet utenfor Vesterålen

LoVe_IG__DSC_2544.jpg

Ved å bygge Lofoten-Vesterålen havobservatorium (LoVe) vil det nå bli sendt kontinuerlig sanntidsdata fra et fast område, som etter hvert kan brukes til å lage lange tidsserier.

Fotograf: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet

Åpner nye muligheter for både fiskeri- og teknologinæringen.

Havforskning har historisk blitt gjennomført ved at et forskningsfartøy drar ut med en rekke måleinstrumenter og prøver å dekke havområder så godt det lar seg gjøre. 

En begrensning med å jobbe på denne måten, er at fartøyene forflytter seg. Dette gjør at dataene blir samlet inn over et begrenset tidsrom. Ved å bygge Lofoten-Vesterålen havobservatorium (LoVe) vil det nå bli sendt kontinuerlig sanntidsdata fra et fast område, som etter hvert kan brukes til å lage lange tidsserier.

– Den kontinuerlige overvåkingen kan brukes i modeller som forutsier hvordan havstrømmer og havtemperaturer forandrer seg, sier forsker Geir Pedersen, som også har ledet prosjektarbeidet med sensorer og teknologi. 

Prosjektleder Espen Johnsen forteller at observatoriet på sikt vil sende ut massive datastrømmer. Foto: Erlend A. Lorentzen / HI.

Ryggraden fungerer godt

I mai ble det gjennomført vedlikehold i observatoriet. Prosjektleder Espen Johnsen forklarer at en usikkerhet i prosjektet hele tiden har vært om nodene lengst ute fikk nok strøm.

– Vi har gjort simuleringsstudier, men det har vært en usikkerhet. Nå har vi sjekket alle kontaktpunkter og observatoriet leverer både nok strøm og båndbredde. Dette er ryggraden i observatoriet, og det fungerer godt, sier Johnsen og legger til:

– Ikke bare er teknologien komplisert, det er også teknisk krevende å vedlikeholde observatoriet.

Vi har lagt ut til sammen seks mil med kabel som strekker seg over hele kontinentalsokkelen utenfor Bø i Vesterålen. Foto: Geir Pedersen / HI

Avansert havforskningsteknologi

Nodene er utstyrt med en kabel som trekker seg til et par hundre meter under overflaten. Her er det koblet opp vitenskapelige sensorer som måler havstrømmer, og ekkolodd som kan påvise vandringen til fiskestimer og dyreplankton. Det er også hydrofoner som fanger opp undervannslyd.

– Hydrofoner er undervannsmikrofoner som gjør at vi kan overvåke hvor mye støy som er skapt av mennesker. I tillegg kan vi gjennomføre en kontinuerlig overvåking av marine pattedyr. Svømmer det en hval forbi så vil vi registrere det, sier Pedersen.

LoVe-observatoriet er også en anledning til å utvikle bedre digitale løsninger for havobservasjon. Observatoriet kan brukes som en plattform for å teste nyte sensorer for å studere havmiljøet. Dette gir nye muligheter for både forskning og utstyrsleverandører.

Dataen som samles inn kan brukes opp mot blant annet modeller som sier noe om havstrømmer og temperaturer, sier forsker Geir Pedersen. Foto: Christine Fagerbakke / HI.