Gå til hovedinnhold

Forskere har gitt laks egne «pulsklokker»

Røntgen av laks med pulsklokke

Sånn ser «pulsklokken» ut på et røntgenbilde av laksen.

Fotograf: Audun Østby Pedersen / Havforskningsinstituttet

Små brikker kan opereres inn i oppdrettslaks for å overvåke hvordan fisken har det. Men hvor godt virker «pulsklokkene»?

De siste årene har det skjedd en eksplosiv utvikling av avanserte biologgere. Dette er små brikker som kan settes inn i oppdrettsfisken. Der vil brikken fungere nesten som en pulsklokke. Den kan blant annet fortelle om fiskens temperatur, dybde og ikke minst: hjertefrekvens.

– Fisken kan dermed svømme fritt rundt i lengre perioder, mens vi får samlet inn unike data som gjenspeiler fiskens opplevelser og miljø, sier forsker Malthe Hvas.

Disse dataene kan forskerne bruke til å se hvordan fisken har det.

Måler hvordan fisken har det

Det er spesielt fiskens hjertefrekvens som interesserer Hvas og forskerkollegaene hans, siden den kan fortelle om fiskens aktivitetsnivå, energiforbruk og stressende opplevelser.

– Hvis vi kjenner fiskens hjertefrekvens under forskjellige betingelser som er representative for hva den blir utsatt for i kommersielt fiskeoppdrett, kan vi bruke hjertefrekvensen som en velferdsindikator, sier forskeren.

Sagt med andre ord: Forskerne kan bruke «pulsklokken» til å se hvordan laksen har det.

Påvirket av operasjonen i to uker

Ved Havforskningsinstituttets stasjon i Matre har forskerne gjennomført to studier for å undersøke om hjertefrekvens-brikker kan fungere som velferdsindikator i lakseoppdrett. Resultatene er nylig publisert i de vitenskapelige tidsskriftene Aquaculture og Journal of Fish Biology.

I den første studien ble merket laks holdt innendørs i kar i 13 uker.

– Da så vi at det gikk omtrent to uker fra laksen fikk operert inn brikkene til hjertefrekvensen om natten og tidlig om morgenen hadde stabilisert seg, sier Hvas.

– Dette er viktig for å forstå på hvilket tidspunkt målingene blir representative for ustresset fisk, forklarer han.

«Pulsklokken» er så vidt større enn et kronestykke. (Foto: Frode Oppedal / Havforskningsinstituttet)

Videre så forskerne stor forskjell mellom dag og natt. På dagtid slo hjertet 40 slag i minuttet, mens om natten var det nede i 25 slag i minuttet.

– Det er velkjent at laksen er mindre aktiv om natten, og dette avspeiles også av hjertefrekvensen, sier Hvas.

Høyere puls av stress

Deretter ble fiskene utsatt for håndtering i form av trengingsstress i 30 minutter, noe oppdrettslaks jevnlig opplever i forbindelse med transport, lusebehandling og andre operasjoner.

Dette fikk hjertefrekvensen til å stige dramatisk til 60 slag i minuttet, og den holdt seg høyere enn normalt i opptil 24 timer.

– Dette viser at hjertefrekvens avspeiler en stress-situasjon, og kan brukes til å si hvor lang tid det tar før fisken har kommet seg igjen, sier Hvas.

Mindre matlyst

– Når man utstyrer dyr med sånne «pulsklokker», er det viktig å vurdere om selve brikken eller den påkrevde operasjonen påvirker fiskens naturlige atferd, sier Hvas.

Etter 13 uker så forskerne at fisk med merker hadde vokst litt mindre enn umerket fisk.

– Siden fisken tross alt hadde vokst, er det mulig at appetitten i hovedsak ble påvirket i begynnelsen, og at effekten på vekst vil bli mindre under forsøk som varer lengre, sier forskeren.

Lik svømmekapasitet

I den andre studien ville forskerne finne ut hvordan merkene påvirket fiskens svømmekapasitet, og hvordan hjertefrekvensen endret seg med svømmehastigheten.

Derfor testet de fisk både med og uten «pulsklokker» i en svømmetunnel.

Det viste seg at svømmekapasiteten var den samme for begge gruppene. Den var ikke påvirket av «pulsklokkene».

– Dette er et lovende resultat med tanke på overvåking av frittsvømmende laks under kommersielle forhold, sier Hvas, før han legger til:

– Disse studiene har vist litt av potensialet og begrensningene til denne teknologien. Det neste skrittet blir å teste brikkene på fisk under kommersielle forhold over lengre perioder.

Referanser

Hvas, M., Folkedal, O. & Oppedal, F. (2020). «Heart rate bio-loggers as welfare indicators in Atlantic salmon (Salmo salar) aquaculture». Aquaculture. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735630

Hvas, M., Folkedal, O. & Oppedal, F. (2020). «Heart rates of Atlantic salmon Salmo salar during a critical swim speed test and subsequent recovery». Journal of Fish Biology. Lenke: https://doi.org/10.1111/jfb.14561