Grønn Grus gir håp for taren

germlings on gravel indoors.jpg

Slik dyrkes taren på grusen i laboratorium.

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Tapt tareskog er et problem langs store deler av kysten. Nå kan forskere ha funnet en effektiv måte å restaurere tareskogen på. 

Publisert: 06.03.2020 Forfatter: Liv Eva Welhaven Løchen

Store områder med sukkertareskog har forsvunnet på grunn av hetebølger de siste årene. Nå har havforskere utviklet en måte å restaurere tapt tareskog på. 

Prosjektet har fått navnet Grønn Grus, og forklarer bokstavelig talt hva restaureringen går ut på: Grus brukes som små plattformer for tareskudd. Deretter spres grusen med skuddene over havbunnen. 

- Tidligere har restaurering stort sett bestått av dykkere som restaurerer små områder av gangen. På denne måten håper vi å dekke langt større arealer på en billig måte, forklarer forsker Kjell Magnus Norderhaug. 

 

Etter å ha vært på havbunnen i to måneder, har taren vokst seg stor. Bildet er fra 2008, da havforskere begynte å se mulighetene innen restaurering av tareskog. Foto: Havforskningsinstituttet 

Taren trenger steinbunn 

På havbunnen etablerer trådalger seg etter sukkertaren dør, og da blir det vanskelig for ny tare å feste seg. 

- Taren trenger steinbunn, så her dyrker vi frem små tareplanter på grus i et laboratorium, sier Norderhaug. 

 

Restaurering av tareskogen er viktig, ettersom tare både fungerer som "klimapumpe" og tilbyr gode oppvekstforhold for ulike typer fisk. Foto: Havforskningsinstituttet 

Nå har en artikkel om konseptet blitt publisert i Scientific Reports, et anerkjent vitenskapsmagasin med nyheter fra forskningsverdenen. 

Kan brukes etter hetebølger 

Metoden vil være aktuell å bruke i områder der tarevegetasjonen er redusert, som for eksempel i Skagerrak.

I samarbeid med forskere fra flere land vil Havforskningsinstituttet jobbe med å utvikle konseptet videre for å finne ut hvordan Grønn Grus kan brukes i en stor skala.

Her er taren sluppet ned på havbunnen. Forskerne vil se på hvordan den kan spres i stor skala. Foto: Havforskningsinstituttet 

Referanse

Stein Fredriksen, Karen Filbee-Dexter, Kjell Magnus Norderhaug, Henning Steen, Torjan Bodvin, Melinda A. Coleman, Frithjof Moy, Thomas Wernberg. "Green gravel: a novel restoration tool to combat kelp forest decline". Scientific Reports (2020) 10-3983. 

LENKE: https://www.nature.com/articles/s41598-020-60553-x.epdf?author_access_token=N_GamJeEGIROP28zX99vC9RgN0jAjWel9jnR3ZoTv0P7P-rJmAnGOykjAVIKAa8jBPXHV46RBEVIw7VqZkREDoELo2SfiX5uMUWarDX0WDH0qbLPlNcoxD03e4gKob4vC4zcfkeOHtiOT72nUH-VEA%3D%3D

Kontakt

KMN%20-%20low.jpg

Kjell Magnus Norderhaug

Forsker
41440922
  • Tare inneholder et stoff som heter alginat, som brukes i alt fra legemidler til matvarer. Det høstes ca 160 000 tonn tare årlig.  
  • Rike samfunn av alger og dyr gjør at tareskog har høyt biomangfold.
  • Mange fisk bruker tareskogen som oppvekst- og fødeområde. 
  • Tareskogen er et overskuddssystem, som forsyner andre av kystens økosystemer med næring. 
  • Tare tar opp betydelige mengder CO2, som til slutt blir begravet i havbunnen på dypt vann. Dermed blir mengder av karbondioksid tatt ut av det raske karbonkretsløpet.