Strøm og temperatur begrenser områder egnet for havbruk til havs

Liten laks
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Passelig strøm og temperatur er avgjørende for at oppdrettslaks skal trives i anlegg ute i havet. Havforskningsinstituttet har vurdert hvilke norske havområder som kan oppfylle oppdrettsfisken sine krav.

- Mens villfisk flytter seg dersom den ikke liker vintertemperaturen eller strømforholdene, har ikke oppdrettsfisk som holdes i merder denne muligheten. Dette kan gå utover dyrevelferden, sier Frode Vikebø som leder forskningen innen «Marine prosesser og menneskelig påvirkning» ved Havforskningsinstituttet.

Figurene viser hvor egnet ulike havområder er for oppdrett av laks. I figuren til venstre er det tatt hensyn til strømhastighet. I figuren til høyre er det tatt hensyn til temperatur med tanke på hvordan denne påvirker tåleevne for strømhastighet. Sorte områder er i utgangspunktet uegnet for laks på grunn av for høy strøm, men ulike typer oppdrettsanlegg kan gi skjermingseffekt slik at det likevel kan være mulig med oppdrett også i disse områdene. Hvite linjer viser dybdekontur (100, 200, 300 og 400 meter).

Sokkelen kan være løsningen

Resultat fra ny forskning ved Havforskningsinstituttet viser at vedvarende strømstyrke som smålaks opplever ikke bør overstige ca. 50 cm/s. Men generelt tåler stor laks mer enn liten. Når temperaturen er 3 °C er laksen sin kapasitet til å svømme mot strømmen betydelig dårligere enn ved 8-23 °C.

- Selv om laks vokser best ved ca. 9-18 °C kan den fint tåle langt lavere temperaturer, men da synker altså evnen til å håndtere sterk strøm, forklarer Vikebø.

De beste områdene for havbruk til havs ser ut til å være på sokkelen utenfor Midt-Norge og i Nordsjøen.

- Midt på sokkelen, mellom Kyststrømmen og kantstrømmen, finner vi områder med både fordelaktig temperatur og lave strømhastigheter.

Tilsvarende forhold finner vi også i Nordsjøen sør og sørvest for Kyststrømmen. Deler av Barentshavet har også moderate strømforhold, men til gjengjeld generelt lave temperaturer.

- Den lave temperaturen i Barentshavet gjør at disse områdene er mindre egnet enn områder lenger sør langs kysten.

Kyststrømmen (grønne piler) brer seg ut over sokkelen, men er spesielt sterk langs kysten. Atlantisk vann strømmer langs sokkelkanten hvor sokkelen knekker ned mot dyphavet.

Kystnære anlegg krever tiltak mot strøm

- Resultatene for toleranse for strøm og temperatur utelukker i utgangspunktet hele det kystnære området der den norske kyststrømmen frakter vann nordover, og i tillegg området der den grunne sokkelen stuper ned i dyphavet, sier Vikebø og presiserer at dersom det skal drives oppdrett i dette området, så må det settes inn tiltak for å redusere strømmen som fisken utsettes for.

Litt lenger ute, der havbunnen stuper ned i dyphavene, er det en tilsvarende sterk kantstrøm. Denne består av både kystvann og forlengelsen av Golfstrømmen.

- Den sterke strømmen i dette området er ikke overraskende ettersom strømmer i havet typisk følger terrenget som en trikk på trikkeskinner. Altså kan man ut fra et bunnkart enkelt se hvor det er bratt terreng og hvor det vil være sterke kantstrømmer.

Teknologi kan redusere strømmen

Vikebø påpeker at undersøkelsene de har gjort, er basert på strøm i de frie vannmassene uten at det er tatt hensyn til at denne kan reduseres gjennom utforming av oppdrettsanleggene.

- De valgene som oppdretterne gjør i forhold til hvordan anleggene utformes, vil gi ulike skjermingseffekter på strøm. Det er strømmen fisken utsettes for som er avgjørende, ikke strømmen på utsiden av anleggene. Dette blir spesielt viktig i de områdene hvor vi finner spesielt sterk strøm, sier Vikebø.

Trenger kunnskap om bølger

Forskerne har mye kunnskap om både strøm og temperatur i norske havområder, og hvordan disse påvirker oppdrettslaks. Når det gjelder større bølger, har de foreløpig for lite kunnskap om hvordan disse påvirker atferd, helse og vekst hos fisk. Muligens vil laks unngå de verste bølgene ved å svømme dypere i merdene, men dette gjenstår å undersøke i detalj.

- Vi vet at oppdrettsfisk kan bli «sjøsyke» når de fraktes i store bølger med brønnbåt, men vi kan foreløpig ikke si om dette vil bli et problem på oppdrettslokaliteter som ligger i områder med mye bølger.

Har også vurdert om andre arter påvirkes

Forskerne har også sett på om oppdrettsanlegg til havs vil påvirke artene som alt lever i områdene som kan være aktuelle. For fisk på beite- og gytevandring har de stort sett god oversikt, men det trengs mer kunnskap på andre områder:

- Vi vet foreløpig ikke nok om villaksen sin vandring fra kysten og ut i havet. I tillegg trenger vi mer kunnskap om fordeling av bunnlevende organismer hvor våre data kun dekker enkelte områder.

I tillegg til fisk, er det også mange sjøpattedyr som svømmer gjennom havområdene våre:

- Vi trenger også å vite mer om vandringsruter for sjøpattedyr for å vite om disse vil bli påvirket av eventuelle oppdrettsanlegg, avslutter Vikebø.

Referanse

Jon Albretsen, Alexander Christian Beck, Martin Biuw, Mats Huserbråten, Tina Kutti, Bjørn Olav Kvamme, Øystein Skagseth, Kjell Rong Utne, Frode Vikebø og Vidar Wennevik. Havbruk til havs - Fysiske miljøbetingelser og økosystempåvirkning. Rapport fra Havforskningen 2019-41.