Hjemme fra økosystemtokt i Norskehavet med foreløpige resultater

  • Valantine og Inger på fiskelaben2.jpg

    Forskningsteknikere Valantine Anthonypillai og Inger Henriksen tar prøver av silda for blant annet å finne alderen.

    Fotograf: Rolf Korneliussen / Havforskningsinstituttet
  • IMG_4948.jpg

    En hval fulgte forskningsfartøyet under tråling.

    Fotograf: Erling Kåre Stenevik / Havforskningsinstituttet

NVG-silda fra 2016 var den dominerende årsklassen i havområdet.

Av havforskere Erling Kåre Stenevik (toktleder) og Aril Slotte

Økosystemtoktet i Norskehavet gjennomføres av Norge, EU (Danmark), Færøyene og Island. Fire fartøy brukte store deler av mai måned til toktet. Fra oss forskningsfartøyet «G.O. Sars». 

På økosystemtoktet går vi i faste ruter og registrerer fisk akustisk med ekkolodd. Ved hjelp av tråling og biologisk prøvetaking får vi et bilde av de ulike artene og aldersgruppene som utgjør fiskestimene. Norsk vårgytende sild er en hovedart i dette toktet. I mai er den er på beitevandring og fordeler seg som oftest sentralt i havet.

13 prosent «lettere» sildebestand

Resultatene fra økosystemtoktet i Norskehavet er én av flere indekser som gir grunnlag for å beregne bestanden av norsk vårgytende sild. Ut fra antall sild per aldersgruppe gir vi neste års kvoteråd for arten. Det kommer til høsten.

Toktet ser også etter nvg-sild i Barentshavet, som er det viktigste oppvekstområdet dens. Årets dekning i Barentshavet, som utføres av det russiske fartøyet «Vilnyus», er forsinket og resultatene er ventet å bli klare på sensommeren. Derfor er dette foreløpige resultater:

Dataene fra vårens tokt ble sammenstilt på et internasjonalt toktmøte som i år ble gjennomført på video. Der beregnet vi nvg-sild-bestanden til å være 13 prosent lavere i tonn enn i fjor, men med 15 prosent flere sild i antall.

Se også den foreløpige toktrapporten

Vippet 2013-silda av tronen

Silda fra 2004 var lenge den bærende årsklassen i bestanden, men de siste årene har 2013-årklassen vært den største både i antall og totalvekt.

I år har 2016-årsklassen kommet mer inn i Norskehavet. Det var den dominerende årsklassen under toktet. Beregningene viser at disse fireåringene er på samme nivå som 2004-årsklassen var på sin tid som fireåringer.

Fireåringene dominerte i Norskehavet.

Mindre plankton og kolmule

I tillegg til sild undersøker vi plankton og kolmule. For plankton ser vi en liten nedgang i mengde sammenlignet med toktet i fjor. 

For kolmule var 2019-årsklassen den dominerende i årets tokt, omtrent på samme nivå som 2018-årsklassen var som ettåringer under fjorårets tokt. Disse er begge under halvparten av hva for eksempel den sterke 2014-årsklassen ble målt til da den var ett år gammel. 

Totalestimatet for kolmule viste en nedgang på om lag 20 prosent i forhold til 2019.

Referanse

Toktrapport: IESNS survey report 2020 - preliminary version