Gå til hovedinnhold

I snitt dør 2871 niser hvert år i norske fiskegarn

Nise fanget i fiskegarn

Niser kan bli opp mot 24 år gamle, men få av dem blir eldre enn 12 år.

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Niser som fanges i fiskegarn, dør sakte. Men det kan finnes en enkel løsning.

Publikasjonsprisen 2020

Denne saken fra arkivet er løftet frem for nye og gamle lesere. Den vitenskapelige artikkelen som denne nyhetssaken er basert på er en av de nominerte til Årets publikasjon ved HI i 2020.

Vinneren kåres av en ekstern jury.

Siden 2006 har Havforskningsinstituttet (HI) samlet inn data på hvor mange niser som fanges i norske fiskegarn.

– Det varierer fra i underkant av 2000 til over 4000 i året. Det henger sammen med at fiskeinnsatsen også varierer, sier André Moan, stipendiat ved HI.

I gjennomsnitt blir 2871 niser fanget i norske fiskegarn hvert år, har forskerne kommet frem til ved hjelp av to ulike beregningsmetoder. Tallene er publisert i en artikkel i ICES Journal of Marine Science.

– Beregningene viser også at den årlige bifangsten har gått litt ned de siste årene, sannsynligvis fordi breiflabbfisket har vært dårlig i denne perioden, sier Moan.

Blir kvelt

Niser er pattedyr, og det er derfor lett å tenke seg at nisene som setter seg fast i garn, får vann i lungene og til slutt dør av drukning. Det stemmer ikke.

– De åpner ikke pustehullet, så det kommer ikke noe vann inn. Men de dør av kvelning, sier Moan.

Når pattedyr ikke får puste, vil avfallsstoffer som karbondioksid hope seg opp i kroppen.

– Nisene forgiftes på en måte innenfra, og det kan ta lang tid. Vi vet ikke hvordan dette oppleves av nisene eller hvor mange minutter det tar, men det er neppe en behagelig måte å dø på, sier niseforskeren.

Lever på grunnere vann

I Norge finnes cirka 170 000 niser, forteller Moan.

– Nisene er mest på kontinentalsokkelen og holder seg på grunnere vann. Det gjør at det blir potensielle konflikter med fiskeriene, siden de fisker med garn i de samme områdene, sier han.

Disse nisene i Bjørnafjorden sør for Bergen er tre av omtrent 170 000 niser i Norge. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Ifølge forskernes beregninger utgjør nisene som fanges i fiskegarn, 1,71 prosent av den totale populasjonen i Norge. Dette er akkurat på nivået som avtalen om bevaring av små hvaler i Østersjøen, Nordøst-Atlanteren, Irskesjøen og Nordsjøen (ASCOBANS) sier at bifangsten maksimalt bør ligge på. En annen internasjonal standard, PBR (Potential Biological Removal), som brukes i USA, er hakket strengere og sier at antallet niser som ender som bifangst i Norge, ikke bør overskride 1792 dyr.

Blir sjeldent eldre enn 12 år

Niser kan i utgangspunktet bli opp mot 24 år gamle. Men fordi mange av dem ender livene sine som bifangst, er det bare en liten del av bestanden som blir eldre enn 12 år.

– De blir kjønnsmodne i tre-fireårsalderen og får en unge hvert år så lenge de lever. Det ser ut til å være tilstrekkelig for å holde bestanden ved like. I Nordsjøen, der nisene er svært utsatt for bifangst, har telletokt vist at bestanden har holdt seg stabil siden 1994, sier Moan.

– Men basert på de internasjonale standardene er det likevel urovekkende, og verdt å holde et øye med, legger han til.

Strengere importregler i USA

Nise-bifangst kan også bli et problem for fiskerinasjonen Norge i fremtiden. Den amerikanske loven Marine Mammal Protection Act (MMPA) skal beskytte sjøpattedyr i USA, og har nettopp blitt oppdatert.

– Det nye regelverket, som egentlig skulle tre i kraft allerede i 2022, men som nå blir utsatt til 2023, sier at USA skal innføre importrestriksjoner på fisk fra fiskerier som har for mye bifangst. Sånn sett er bifangst av niser også et problem for Norge og fiskeriene, sier Moan.

Små «ping» holder nisene unna

Det finnes heldigvis et lyspunkt både for nisene og for fiskerinasjonen Norge: pingere.

– Niser bruker ekkolokalisering for å finne frem og for å finne mat. Så de har fantastisk god hørsel i et bestemt frekvensområde, sier Moan.

Derfor har forskere testet små akustiske sendere som kan knytes fast på fiskegarnene. Disse små apparatene sender ut små «ping» i rett frekvens, som gjør at nisene holder seg unna.

– Vi vet ikke om det skyldes at «pingene» bråker, er ubehagelig eller om de forstyrrer ekkolokaliseringen, men det virker, sier niseforskeren.

HI-forskerne har gjort flere feltforsøk som bekrefter effekten av pingerne. I 2018 og 2019 hadde 8 fiskebåter pingere på garnene sine annenhver uke.

– Da ble det tatt 20 niser, alle i garn uten pingere, sier Moan.

OPPDATERING: 4. desember 2020 offentliggjorde Nærings- og Fiskeridepartementet et nytt påbud om bruk av akustiske sendere, som skal redde niser og andre sjøpattedyr fra å bli fanget i garn.

Tiltrakk seg sel før, men ikke nå lenger

De første pingerne som forskerne testet, hadde en lei bieffekt: De tiltrakk seg steinkobber.

– Nå har vi endret frekvensen, sånn at «pingene» ikke lenger er hørbare for steinkobbene. Dermed har de heller ingen effekt på bifangsten av sel, sier niseforskeren.

Referanse

Moan, A., Skern-Mauritzen, M., Vølstad, J.H. & Bjørge, A. (2020). «Assessing the impact of fisheries-related mortality of harbour porpoise (Phocoena phocoena) caused by incidental bycatch in the dynamic Norwegian gillnet fisheries». ICES Journal of Marine Science. Lenke: https://doi.org/10.1093/icesjms/fsaa186