Slik bruker Jon havstrømmene for å hjelpe politiet å finne savnede mennesker

Jon Albretsen.jpg

Jon kan kjøre en helt dagsaktuell strømsimulering, som viser hvilken vei strømmen gikk den aktuelle dagen. Modellen bruker et døgn på å jobbe frem et slikt kart.

Fotograf: Liv Eva Kirkesæther/HI

Når noen blir savnet på sjøen, ringer politiet HI-oseanograf Jon Albretsen. Han kan peke ut hvor politiet bør lete. 

Et menneske har havnet i havet. 

Det kan ha skjedd fra en båt midtfjords. Det kan ha vært et fall fra land. Noen ganger er det en ulykke, andre ganger har personen hoppet med vilje. 

Når alarmen går, er det Hovedredningssentralen (HRS) som leder redningsaksjonen. HRS bruker modeller fra Meteorologisk institutt (MET) for å se hvordan personen kan ha drevet med strømmen. 

Men skjer ulykken nært land, langs kysten eller inne i en fjord, er ikke oppløsningen på disse modellene god nok. 

Når redningsaksjonen da går fra leteaksjon til søk etter antatt omkommet, så kan det være at politiet ringer Jon. 

Kan finne ut hvor personen mest sannsynlig er å finne 

HI har en avtale med politiet på landsbasis når det gjelder søk etter antatt omkomne. 

– Det jeg kan finne ut av, er hvor havstrømmene kan ha fraktet personen. Det gir politiet et utgangspunkt for hvor de skal søke, forklarer HI-forskeren. 

Havforskningsinstituttet har et nasjonalt modellsystem som kan simulere havstrømmene hvor som helst i landet, med en oppløsning ned til 160 x 160 meter. Et stort lag med HI-forskere står bak modellen, men det er Jon som har hovedansvar for å hjelpe politi og nødetater. 

–   Når vi kan se hvordan strømmene går på et så detaljert nivå som vi kan, kan vi med vesentlig større nøyaktighet gi råd om hvor det kan være lurt å lete. 

Kan simulere hvor strømmen gikk akkurat da ulykken skjedde  

Det er to måter Jon kan bidra på. Det ene er å se hva som er typisk drift på stedet, basert på statistikk. Vi har store modellarkiver klare til å lage slik statistikk. Den andre måten er å kjøre en helt dagsaktuell strømsimulering, som viser hvilken vei strømmen gikk akkurat den aktuelle dagen. 

Modellen bruker om lag et døgn på å jobbe frem et slikt kart. 

– Det viktige for meg er å vite tid og sted så presist som mulig. Basert på hvor personen traff vannet, kan jeg finne ut hvor den mest sannsynlig har drevet videre. 

Utfordring: Kompenserende strøm 

Men det er et fenomen som gjør jobben vanskelig for Jon. 

–  La oss ta Askøybroen som går over Byfjorden utenfor Bergen som eksempel. Det typiske dersom man havner i sjøen ned fra broen der, er at man vil drive videre til Litlesotra, en øy et hakk lengre ut mot storhavet. Men dersom personen kommer dypt ned, så kan den drive med en kompenserende strøm i dypet, som går innover mot Bergen sentrum i stedet, forklarer han. 

– Dette er ganske typisk i alle norske fjorder og sund. Strømmen går én vei i overflaten, men så har man en som går motsatt vei lenger nede i dypet. Det har altså noe å si hvor dypt en person eller et annet objekt som faller i vannet, faller. Hvor dypt noen har havnet, er info man sjelden har. 

Strømkartet viser de gjennomsnittlige strømforholdene i overflaten av Byfjorden i Bergen, med tre ulike oppløsninger på modellen. Den øverste viser 800 meter, som er den beste oppløsningen på den operasjonelle modellen HRS i dag har tilgang til. For Byfjorden blir denne altfor upresis. Den neste er 160 meter, den Jon bruker, og 32 meters oppløsning nederst, som er en testversjon av modell med ekstra fin oppløsning. 

Kan også gi svar i eldre saker 

Strømmodellen kan i teorien kjøres langt tilbake i tid. Men dersom HI-forskeren skal gå inn i gamle saker, mener han at statistikk fungerer bedre. 

– Går saken flere år tilbake i tid, så pleier jeg heller å se på hva som er normal strøm i området, enn i den konkrete tidsperioden. Da bruker jeg statistikk til å si hvilken drift som er mest sannsynlig. Den tidsaktuelle simuleringen kjører jeg når folk faktisk skal ut og lete. Grensen her går på en–to uker etter hendelsen. Grunnen til det er at hvis det har det gått for lang tid, vil personen kunne ha drevet veldig langt. 

Kan også gjøre det omvendt: Finne ut hvor en omkommet kom ifra 

Jon blir oftest spurt om å finne ut hvor noen har drevet, fra der de falt i vannet. 

Men han kan også gjøre den motsatte øvelsen; finne ut hvor en omkommet som blir funnet på en strand, mest sannsynlig har kommet fra. 

– Vi kan gjøre det vi kaller en tilbakesporing. Prinsippet er det samme, selv om det er en teknisk litt annerledes operasjon.  

Olje, lakselus og plast: Strømmodellen kan brukes til så mangt 

Jon er en oseanograf, mer populært kalt «havets meteorolog». Oseanografi er faget om hvordan havet oppfører seg; temperatur, saltholdighet, havstrømmer og drivbaner. 

Strømmodellen Jon bruker, simulerer ikke bare hvordan folk kan drifte med strømmen. 

– Det er et system i bunnen for alle typer simuleringer vi gjør, men vi legger inn ulik «oppførsel» basert på hvilket objekt vi vil følge veien til. Plast, olje, lakselus, fiskelarver – eller mennesker.  Strømmodeller gir oss kunnskap om hvordan ting flytter seg og spres. 

– Gir en god følelse å kunne hjelpe til  

HI har et tett og godt samarbeid med forskerkollegene i Meteorologisk institutt (MET).  

– Vi jobber sammen for å få til en bedre oppløsning på de operasjonelle modellene MET har, som HRS bruker i redningsaksjoner. Så målet på sikt er at operatørene på HRS kan kjøre simuleringer slik som jeg gjør nå, helt selv. 

Enn så lenge er det Jon som hiver seg rundt når politiet ringer. 

– Jeg vil jo gjerne hjelpe til når det er noe jeg kan hjelpe til med, og spesielt i slike tilfeller, der man kan bidra til at noen blir funnet. Det gir en god følelse å kunne være med å bidra.