Kompetansemiljøene svekkes av fragmentering

HI-041322.jpg

Aps foreslåtte modell legger opp til snever sektortenkning og ressurskrevende konkurranse. Det er det siste vi trenger i disse dager. 

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Kronikk i iTromsø 28. august 2020: Nord-Norge er så til de grader mulighetenes landsdel. Da må Aps nordområdeutvalg tenke stort og modig – ikke stykkevis og delt.

Aps nordområdeutvalg har nylig lagt frem forslag til ny nordområdepolitikk. La oss først slå fast at vi applauderer Aps høye ambisjoner for utvikling i nord. Derfor er det med uro, men kanskje mest forundring, vi leser kapitlet om Utdanning og kompetanse. Her foreslår utvalget nemlig å dele Fiskeridirektoratet, og lokalisere et eget fiskeri- og havbruksjuridisk miljø i nord. Videre heter det at det bør etableres et nasjonalt senter for global havforvaltning i tilknytting til BarentsWatch og Senter for hav og Arktisk.   

Forslagene er listet under overskriften Bygge kompetansemiljøene. Og det er her det skurrer. Etter vårt syn går Ap i motsatt retning – og risikerer å bygge ned og fragmentere fremfor å styrke og konsolidere. Aps foreslåtte modell legger opp til snever sektortenkning og ressurskrevende konkurranse. Det er det siste vi trenger i disse dager. 

Fiskeridirektoratet er til stede langs hele kysten og har nærmere 50 medarbeider i Tromsø. Direktoratet skal sikre rammebetingelsene for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Norges havforvaltning er i verdenstoppen – forskning, forvaltning og politikk virker sammen til beste for natur og næringer. Slik er den norske modellen for havforvaltning blitt en eksportvare i seg selv. Skal vi klare å opprettholde, og helst bli enda bedre på havforvaltning, er vi helt avhengige av et uavhengig, sterkt og høykompetent fiskeridirektorat. Vi har svært vanskelig for å se hvordan en slik oppstykking som Ap foreslår kan bidra til det. Risikoen er større for at den helhetlige forvaltningen taper terreng og direktoratets gjennomslagskraft svekkes. Det er verken politikere, forskningen eller fiskeri- og havbruksnæringene tjent med.    
 
Vi ser heller ikke verdien av (nok) et nytt havsenter, og undres over konstellasjonen som her er tenkt. Hvorfor satses det på små institusjoner som i all hovedsak henter sitt innhold fra andre?

BarentsWatch ledes av Kystverket, og samler og deler eksisterende data i en nettportal. Det har selvsagt en verdi i seg selv, men tjenesten må ikke forveksles med kunnskapsinnhenting og forskning. Tre medarbeidere jobber heltid med portalen, som ellers trekker veksler på kystverkets øvrige ressurser. Senter for hav og Arktis er underlagt Nofima, og mandatet sier i klartekst at senteret ikke skal drive egen forskning og næringsutvikling, ei heller konkurrere med eksisterende institusjoner. Senteret teller fem ansatte. Til sammenligning har Norsk Polarinstitutt ca. 180 ansatte i Tromsø, mens Havforskingsinstituttet har 79 ansatte.

Forskning, kunnskapsbasert innovasjon og næringsutvikling gir god avkastning på offentlige penger. Det gjør ikke fragmentering og byråkratisering. Vi har solide og sterke miljøer for havforvaltning i nord – høyskoler, universiteter og institutter som har stor kunnskap om, og ikke minst nærhet til havet og de utfordringene vi skal og må løse der. Det er god tradisjon for å samhandle på tvers av fag og institusjoner.

Vi støtter helhjertet opp om Aps visjoner om å løfte hele regionen enda høyere. Det aller viktigste er heldigvis allerede på plass: dyktige folk, gode ideer og fremtidsrettede prosjekter.