Gå til hovedinnhold

Flere funn av andeskjell etter storm


Andeskjell tett i tett, fotografert ovenfra. Hvitaktig med oransj åpning som kan minne om andenebb.

Disse andeskjellene har trolig festet seg på stokken som små larver, og deretter flytt i land ved Bremanger. 

Fotograf: Hilde Grotle/privat

Lange perioder med sterk vestavind har trolig ført «nomadeskjellene» på land. 

– Dette er noen artige verdensnomader, sier forsker Gro I. van der Meeren. 

Hun er en de som verifiserer funn som «folkeforskere» over hele landet melder inn til portalen dugnadforhavet.no. 

Gjester fra sør 

I Bremanger fant Hilde Grotle en hel stokk med andeskjell. De sitter tett i tett, fordi de er små opportunister av noen krepsdyr som fester seg på hva det måtte være når de er små larver. 

Andeskjell på stokk med hav i bakgrunnen
Hobbyfotograf Hilde Grotle kom over disse andeskjellene, som hun meldte inn til Havforskningsinstituttet. Foto: Hilde Grotle 

– De er i samme gruppe som rur, som også setter seg fast på harde ting. I stedet for å lime seg fast på skallet, så lager de en lang stilk. Også spiser de på samme måte som ruren, ved at de stikker ut fjærformede føtter og sanker inn plankton, forteller Gro I. van der Meeren. 

Det er for kaldt i vannet til at de små eggene og larvene vil ha gode vekstvilkår her i Norge. Men når de først har vokst seg store, kan de flyte på det de har festet seg på, og derfor observeres her nord på denne måten. 

Tatt av vinden 

Hun tror at de siste dagers observasjoner skyldes stormen som herjet i slutten av januar, og som har medført en del pålandsvind fra vest. 

Forsker Gro I. van der Meeren smiler inn i kamera, innendørs
Forsker Gro I. van der Meeren sier skjellene trolig er ført på land av mye vestavind. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet

–  De som vi nå ser en strøm av bilder av, er Lepas anatifera, svartstilkandeskjell, den vanligste arten å se her på våre kanter. Denne arten finnes både i tropene og også subtropiske farvann. De samme stormene har sendt masse drivgods med arten inn på strendene også på Shetland og nord i Skottland. 

Fiffig historie 

Navnet andeskjell (goose barnacles) har arten fått rundt år 1200, før noen var klar over at hvitkinngås (barnacle goose) hekket langt i nord. Siden fuglene overvintret i store mengder i Storbritannia og sør i Europa, men ingen så hekkende fugler, ble det antatt at «redene» av hvite skall som liknet litt på andeungenebb, måtte være gåseeggene. 

Andeskjell på stokk, hvitaktig med oransj åpning, sett ovenfra.
Andeskjellene fester seg gjerne på søppel. Foto: Hilde Grotle/privat 

–  Andeskjell har fått god hjelp med nye flytemidler siden de utnytter flytende søppel i tillegg til naturlig drivved. Det har neppe vært så mye substrat for dem å vokse på i havet noen gang tidligere. Men selv før havet ble oversvømmet av søppel, har andeskjellartene klart å spre seg rundt hele kloden ved hjelp av naturlige flåter.

Lager sin egen flytebøye 

Da forsker Gro var med på en del av One Ocean-seilasen med Statsraad Lehmkuhl, fant hun og kollegaene små stripete andeskjell langs skroget av skuta i Karibien, en tropisk art som også finnes rundt hele kloden. 

Nærbilde hånd med små andeskjell i håndflaten
Disse andeskjellene fant Gro og kollegaene langs skroget av Statsraad Lehmkuhl på One Ocean-ekspedisjonen. Foto: Gro I. van der Meeren/Havforskningsinstituttet 

–  De må ha satt seg på som larver et sted mellom den engelske kanal og fastlands-Spania. Nå kan disse artene vokse veldig fort, trolig også denne rent tropiske arten. Svartstilket andeskjell kan vokse med 1 mm i døgnet, når den har gode forhold, som høy temperatur. Likevel, de kan umulig ha vokst seg så stor på tre uker, som var tiden fra Kanariøyene til vi fant dem. I Miami var de borte, alle sammen. Trolig døde de i det dårlige vannet i Havanna, for de skulle ikke ha noen problemer med temperaturen fram til Miami.

Delikatesse 

Andeskjell, helst en spesiell art fra den iberiske atlanterhavskysten, er en kostbar delikatesse i Spania, kalt «percebes». Det er andeskjell lettkokt i salt vann og servert kokvarme.

Hun forteller at det år om annet, særlig om sommer og høst, også er kommet inn en del bilder av bøyerur, Dosima fascicularis. Det er andeskjell som lager sin egen bøye de kan flyte rundt med, som vist på bildet under. 

Nærbilde av bøyerur
Bøyerur er noe som gjerne kan observeres på sommeren. De lager sin egen flytebøye. Foto: Innsender på dugnadforhavet/ Havforskningsinstituttet

Hvis du finner noe merkelig, fascinerende eller spennende i havet, kan du melde ditt funn her.