Torskeoppdrett kan være en risiko for kysttorsken

Lenger nord er risikoen vurdert som moderat, men likevel er det enkelte områder som kan være utsatt:

– Vi ser at det er søkt om veldig mange lokaliteter i Lofoten og Vesterålen, slik at risikoen lokalt kan være høyere, sier Pål Arne Bjørn som forsker på miljøeffekter av oppdrett.

Sør for Stadt er risikoen lav.

– Det står verst til med kysttorsken sør for Stadt, men siden produksjon av torsk er veldig lav her og næringen ikke har søkt om nye lokaliteter i dette området, så blir risikoen for at oppdrettstorsk skal påvirke villtorsk sett på som lav, sier Bjørn.

Disse resultatene kommer fram i årets Risikorapport norsk fiskeoppdrett der det for første gang er gjort en risikovurdering av torskeoppdrett.

– I kapittelet om torsk har vi vurdert hvordan påvirkningen på kysttorsken vil bli i framtiden dersom det produseres torsk i både eksisterende lokaliteter og alle de nye lokaliteter som det er søkt om, sier Bjørn.

Kan lære av lakseoppdrett

Forskerne antar at det vil ta tid før hele den omsøkte økningen i produksjon av torsk eventuelt blir godkjent:

– Det vil ta noen år å bygge opp torskeoppdrett, men ved å ta hensyn til mulige utfordringer alt nå, håper vi at både forvaltning og næring får god nok tid på seg slik at de kan bruke erfaringene fra lakseoppdrett og dermed unngå noen av problemene som denne næringen har i dag, sier Bjørn.

Risikoen knyttet til torskeoppdrett er i stor grad avhengig av tildelt kapasitet.

– Mengden fisk i sjøen vil være avgjørende for hvor mye oppdrettstorsk som kan rømme og gyte i merdene. I tillegg spiller lokaliseringen av torskeoppdrettsanleggene en viktig rolle for risikobildet, sier han.

Hvordan kan kysttorsken bli påvirket?

Det største problemet er trolig at oppdrettstorsk rømmer eller kommer til å gyte i merdene. Dersom rømt torsk og egg sprer seg i lokalmiljøet, kan den utvikle seg til kjønnsmoden fisk som gyter sammen med villtorsk. Det vil over tid påvirke genene til kysttorsken.

– Når genetisk materiale fra oppdrettstorsk først er introdusert hos villfisken, kan det arves og akkumuleres over tid til kommende generasjoner, sier Bjørn.

Dette kan forandre egenskapene til kysttorsken og genetisk påvirkning, særlig på små og sårbare bestander, og regnes derfor som en viktig faktor i risikovurderingen.

En annen problemstilling er sykdom:

I likhet med andre ville arter kan også torsk få sykdommer.

– Når produksjonen av en oppdrettsart øker, tilsier all erfaring at også sykdomssituasjonen vil endre seg. Vi må derfor anta at også oppdrettstorsk vil møte utfordringer med sykdom i takt med økt produksjon, sier Bjørn.

Også atferden til kysttorsken kan endre seg:

– Torskeoppdrett kan på samme måte som lakseoppdrett, føre til at torsk tiltrekkes anlegg og fôrspill, eller eventuelt også unnviker anlegg, sier han.

Anbefaler fremdeles beskyttelse for utsatte beite- og oppvekstområder

– Vi har dessverre lite kunnskap om beite- og oppvekstområdene til torsken, med unntak av opplysninger som vi har fått gjennom intervjuundersøkelser av fiskere, sier Pål Arne Bjørn.

Kartleggingen av slike områder skal økes, men inntil det foreligger mer kunnskap, anbefaler HI fremdeles en viss forsiktighet:

– Vi anbefaler fortsatt at beite- og oppvekstområder i nærheten av gytefelt med høy grad av retensjon og lokal bunnslåing av larver, dette gjelder ofte i indre fjordområder, bør gis beskyttelse for å redusere risiko for påvirkning på små og sårbare bestander.

Har oppdrettstorsken virkelig sluttet å rømme?

Flere hevder at oppdrettstorsken har blitt mer tilpasset et liv i merd som følge av avl, og det nasjonale avlsprogrammet produserer nå sjette generasjon oppdrettsfisk.

– Torsk har tidligere blitt regnet som en liten utbryterkonge, den har en atferd som gjør at den napper i merdene. Og dersom det er en liten skade på merden, så blir det fort et hull som den lett svømmer ut av.

Flere oppdrettere mener nå at dette har endret seg, at torsken ikke er like interessert i å lage hull lenger og at den ikke lenger gyter i merd.

– Det finnes dessverre ingen vitenskapelig dokumentasjon på at dette stemmer, derfor har vi ikke tatt hensyn til dette når vi har gjort risikovurderingen, men vi har tatt det med i vurderingen av kunnskapsstyrke. Før denne kunnskapen er på plass, anbefales en betydelig mer forsiktig vekst enn det som ligger til grunn for denne risikovurderingen, sier Bjørn.

Referanse:

Ellen Sofie Grefsrud, Lasse Berg Andersen, Pål Arne Bjørn, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Ole Samuelsen, Nina Sandlund, Monica F. Solberg og Lars Helge Stien, Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - risikovurdering — Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett, Rapport fra havforskningen 2022-12

Ellen Sofie Grefsrud, Pål Arne Bjørn, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Ole Samuelsen, Nina Sandlund, Monica F. Solberg og Lars Helge Stien, Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - kunnskapsstatus — Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett, Rapport fra havforskningen 2022-13