Dissekering og prøvetaking av ulike arter er en del av forskningen på HI, da som oftest gjennomført i ro og mak på en lab. Men i forbindelse med Forskningsdagene hadde Havforskningsinstituttet åpen dag i Tromsø og i år tok vi med oss en stor hai av typen håbrann, som vi dissekerte ute foran publikum.
– Haien er tatt som bifangst av en linebåt utenfor Ålesund, og sendt til oss slik at vi kan ta ulike prøver og lære mer om håbrann. Vi grep muligheten til å vise publikum hvordan vi tar de ulike prøvene, og det var stor interesse for haien, forteller marinbiolog Marlén Knutsen Myrlund.
Hvithaiens fetter
Håbrann er en hurtigsvømmende hai, i familie med den fryktede hvithaien. Den er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. Den kan bli vel tre meter lang og veie opp mot 200 kilo.
Håbrannen er omtrent halvparten så stor som hvithaien, men likevel et imponerende syn. Haien som ble vist frem i Tromsø var en ung hunnhai på 1,7 meter og rundt 80 kilo.
Mange ville se det imponerende tannsettet til håbrannen, og marinbiolog Marlén Knutsen Myrlund viser frem. Foto: Vibeke Lund Pettersen/HI
Håbrann er i utgangspunktet ikke farlig for mennesker, den spiser nemlig sild og makrell. Når den jakter på de raske stimfiskene, får den brukt sin imponerende svømmekapasitet.
Spennende med hai
I timene før disseksjonen lå håbrannen utstilt inne. Interessen var enorm, og mange tilskuere hadde spørsmål.
– Mange visste ikke fra før at vi har slike haier i norske farvann og var nysgjerrige på hva håbrann spiser. Noen av barna lurte også på hvorfor det var så mye blod og om haien faktisk var død, forteller marinbiolog Caroline Aas Tranang.
Fremtidig havforsker? Bella Maria Granberg (7) viste stor interesse for haien. Hun fulgte ivrig med på disseksjonen og hadde mange spørsmål til marinbiologene.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Det lønner seg å være superinteressert! Bella Maria Granhaug (7) sikret seg den aller første haitanna. Etterpå ble det kø for å sikre seg en tann, heldigvis var det nok å ta av.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Mange møtte opp på åpen dag på Polaria, og det var ingen tvil om hva som ble hovedattraksjonen. Håbrannen var omringet av folk gjennom hele dagen.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Alex Myrhaug (9) og lillesøster Emma (7) tar en nærmere titt på tannsettet til håbrannen.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Noen av barna syntes det ble vel blodig med disseksjon av hai. HI sørget dog for at det var hai for en hver smak tilgjengelig.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
1/5
– Det var også noen som lurte på om man kan pusse tennene til haien, men det trengs ikke fordi tennene byttes ut med nye tannsett når de slites ut.
Blodig seanse
Mens noen barn syntes det var ekkelt med alt blodet under dissekeringen, var andre utelukkende fascinert og ville lære mer om haien. Forskerne tar mange ulike prøver for å finne ut mer om akkurat denne haien, om selve arten og bestanden.
– Prøver av ryggvirvler forteller oss hvor gammel haien var. Gjennom å teste mageinnholdet kan vi finne ut hva den den spiser. I dag fant vi noen rester av småfisk i magesekken, men resten av innholdet må analyseres for å finne ut av hva det er, forteller Aas Tranang.
Håbrann har et imponerende tannsett med flere rekker tenner. Når første rekke slites vekk i kampens hete, kommer neste sett frem.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Viktor Solstad Antonsen (10) og lillesøster Hennie (9) fikk holde håbrannens hjerte. Det er det ikke mange som kan skryte av!
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Marinbiolog Caroline Aas Tranang får hjelp av masterstudent Louis Munk Klarup til å løfte ut innvoller fra haien.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Masterstudent Louis Munk Klarup åpner opp magesekken til håbrannen for å se hva den har hatt på menyen. Han fant rester av fiskebein i mageinnholdet, men det meste var såpass fordøyd at det må analyseres nærmere for å finne ut hva det er.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
Her løftes magesekken ut av haien. I tillegg registreres lengde, vekt, kjønn, modning og levervekt, og det et tas leverprøver, muskelprøver, genetikk og prøver av øyelinsen.
Fotograf:
Vibeke Lund Pettersen/HI
1/5
Under dissekeringen blir lever og andre organer veid. I tillegg tar forskerne lever- og muskelprøver for å se etter miljøgifter. Prøvene må analyseres etterpå, men noen svar kommer med en gang.
– På grunn av størrelsen ante vi at dette var en relativt ung hunn allerede før disseksjonen. Under disseksjonen fikk vi det bekreftet, fordi da kunne vi se at hun ikke var kjønnsmoden enda, noe som bekrefter at haien er ung, forteller Myrlund.
Latinsk navn: Lamna nasus Andre navn: Makrellhai, Blue dog Familie: Håbrannfamilien (Lamnidae) Maks størrelse: 3 meter og 150–200 kg Leveområde: I Nord-Atlanteren og Middelhavet på 200–700 meters dyp Føde: Makrell og sild Særtrekk: Konisk snute og torpedoformet kropp