Gå til hovedinnhold

Stor folkemengde samlet for å se på disseksjon av en hai av typen håbrann. Marinbiologer har åpnet opp haien og man ser den blodig innsiden av buken.

Det var mange som syntes det var spennende med disseksjon av hai. Folk samlet seg tett i tett rundt marinbiologene når haien var på plass.

Fotograf: Vibeke Lund Pettersen/HI

Lurer du på hva som er inni en hai?

Om du ikke liker blod, stopp her. Vi har dissekert en håbrann på 1,7 meter med publikum til stede.

Dissekering og prøvetaking av ulike arter er en del av forskningen på HI, da som oftest gjennomført i ro og mak på en lab. Men i forbindelse med Forskningsdagene hadde Havforskningsinstituttet åpen dag i Tromsø og i år tok vi med oss en stor hai av typen håbrann, som vi dissekerte ute foran publikum.

– Haien er tatt som bifangst av en linebåt utenfor Ålesund, og sendt til oss slik at vi kan ta ulike prøver og lære mer om håbrann. Vi grep muligheten til å vise publikum hvordan vi tar de ulike prøvene, og det var stor interesse for haien, forteller marinbiolog Marlén Knutsen Myrlund.

Hvithaiens fetter

Håbrann er en hurtigsvømmende hai, i familie med den fryktede hvithaien. Den er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. Den kan bli vel tre meter lang og veie opp mot 200 kilo.

Håbrannen er omtrent halvparten så stor som hvithaien, men likevel et imponerende syn. Haien som ble vist frem i Tromsø var en ung hunnhai på 1,7 meter og rundt 80 kilo.

En hai av typen håbrann ligger på et bord, mens en marinbiolog viser frem tennene dens. Flere barn følger spente med, og en gutt kjenner på tennene med palsthansker på.
Mange ville se det imponerende tannsettet til håbrannen, og marinbiolog Marlén Knutsen Myrlund viser frem. Foto: Vibeke Lund Pettersen/HI

Håbrann er i utgangspunktet ikke farlig for mennesker, den spiser nemlig sild og makrell. Når den jakter på de raske stimfiskene, får den brukt sin imponerende svømmekapasitet.

Spennende med hai

I timene før disseksjonen lå håbrannen utstilt inne. Interessen var enorm, og mange tilskuere hadde spørsmål.

– Mange visste ikke fra før at vi har slike haier i norske farvann og var nysgjerrige på hva håbrann spiser. Noen av barna lurte også på hvorfor det var så mye blod og om haien faktisk var død, forteller marinbiolog Caroline Aas Tranang.

– Det var også noen som lurte på om man kan pusse tennene til haien, men det trengs ikke fordi tennene byttes ut med nye tannsett når de slites ut.

Blodig seanse

Mens noen barn syntes det var ekkelt med alt blodet under dissekeringen, var andre utelukkende fascinert og ville lære mer om haien. Forskerne tar mange ulike prøver for å finne ut mer om akkurat denne haien, om selve arten og bestanden.

– Prøver av ryggvirvler forteller oss hvor gammel haien var. Gjennom å teste mageinnholdet kan vi finne ut hva den den spiser. I dag fant vi noen rester av småfisk i magesekken, men resten av innholdet må analyseres for å finne ut av hva det er, forteller Aas Tranang.

Under dissekeringen blir lever og andre organer veid. I tillegg tar forskerne lever- og muskelprøver for å se etter miljøgifter. Prøvene må analyseres etterpå, men noen svar kommer med en gang.

– På grunn av størrelsen ante vi at dette var en relativt ung hunn allerede før disseksjonen. Under disseksjonen fikk vi det bekreftet, fordi da kunne vi se at hun ikke var kjønnsmoden enda, noe som bekrefter at haien er ung, forteller Myrlund.

 

Fakta om håbrann

Latinsk navn: Lamna nasus
Andre navn: Makrellhai, Blue dog
Familie: Håbrannfamilien (Lamnidae)
Maks størrelse: 3 meter og 150–200 kg
Leveområde: I Nord-Atlanteren og Middelhavet på 200–700 meters dyp
Føde: Makrell og sild
Særtrekk: Konisk snute og torpedoformet kropp

Les mer om håbrann