Genomet avslører hvor silda hører hjemme

Atlanterhavssilden er en nøkkelart i Nord-Atlanteren; den spiller en avgjørende rolle i økosystemet og er middag for mange. 

Også for oss mennesker: Fisket etter atlanterhavssild er et av verdens største fiskerier. 

Viktig – men også sårbar 

Sild svømmer koordinert i store stimer. Det gjør arten utsatt for overfiske. Mange tonn sild kan fanges i én enkelt fangst under fiske. 

Tidligere har flere sildebestander kollapset på grunn av overfiske. 

Derfor er god forvaltning av fiskeriet viktig. 

En art, mange populasjoner 

Men er en sild bare en sild? Nei. En sild er en art, men det finnes flere «varianter», ulike populasjoner som lever litt forskjellig fra hverandre.

Noen gyter på våren, noen på høsten og noen på vinteren. 

Å vite «hvem som hører til hvor» og hva som skiller de ulike populasjonene er nyttig kunnskap for å kunne forvalte silden bedre. 

Her kommer HI-forsker Florian Berg og hans kompanjonger inn i bildet. 

– Genomsekvensering gjør det mulig å analysere og sammenligne flere millioner markører av fisken. Hver fisk har et unikt genom, men blant populasjonen er noen markører alltid like. Det gir oss muligheten til å skille populasjoner fra hverandre, forklarer Berg. 

Les også: Genomsekvensering kan gi mer bærekraftig sildefiske

Genomsekvensering gir nye svar 

Sammen med gode kolleger fra Danmark, Tyskland og Sverige har han utviklet en ny analysemetode som gjør det mulig å undersøke hvilken populasjon ulike individer tilhører – basert på genomsekvensering.

For å teste ut metoden, undersøkte forskerne fangster fra Nordsjøen, Norskehavet og Østersjøen. 

 – Vi analyserte 3734 sild, hentet inn fra ulike gyteområder, der vi vet at sildepopulasjonene ikke mikses sammen. I tillegg analyserte vi data fra beiteområder der populasjoner blander seg. Disse dataene har vi fra tokt i perioden 2002 til 2021. 

 – Nå har vi et nytt og bedre bilde på de ulike populasjonene til atlanterhavssilden og hvordan de blander seg, sier HI-forskeren. 

Flere høstgytere i Østersjøen enn antatt 

En populasjon man har vært bekymret for, er den vårgytende silden i den vestlige Østersjøen. 

I denne studien ser forskerne at størrelsen på bestanden har vært overestimert – altså står det enda verre til enn først antatt.  

Den gode nyheten er at forskerne finner at den høstgytende silden i vestlige Østersjøen – som skiller seg genetisk fra den vårgytende – er en større og viktigere bestand enn man har trodd. 

– Man har trodd at den høstgytende silda har hatt liten betydning for fiskeriene, men vi ser at den bidrar betydelig inn i blandede bestander. Det vil kanskje også øke fremover, på grunn av klimaendringene, sier Berg.   

 – Dette funnet tyder på at vi gjerne må evaluere på ny igjen hvordan vi definerer ulike bestander fra hverandre.  

Kan brukes til å gjenoppbygge bestander  

For hva kan man bruke den spesifikke kunnskapen om sildepopulasjonene til? Jo, nettopp til å forbedre overvåkningen av sild, slik at man kan unngå overfiske. Eller, når ulykken først er ute, til å gjenoppbygge bestander. 

–  Når vi vet hvordan de ulike populasjonene blandes sammen, hvordan de lever og hva som er forskjellen mellom dem, kan vi sette inn mer målrettede tiltak for å beskytte sårbare populasjoner, forklarer HI-forskeren. 

–  I dag bruker vi faste grenser, for eksempel 62 grader nord, for å skille bestandene fra hverandre. Med denne metodikken kan vi kanskje på sikt gå over til mer fleksible grenser, der vi følger vandringsmønsteret til de ulike populasjonene. 

I tiden fremover skal forskerne jobbe videre med å kartlegge de ulike populasjonene av sild langs norskekysten. 

Referanse 

Dorte Bekkevold, Florian Berg, Patrick Polte, Valerio Bartolino, Henn Ojaveer, Henrik Mosegaard, Edward D Farrell, Jelena Fedotova, Jakob Hemmer-Hansen, Bastian Huwer, Vanessa Trijoulet, Christoffer Moesgaard Albertsen, Angela P Fuentes-Pardo, Tomas Gröhsler, Mats Pettersson, Teunis Jansen, Arild Folkvord, Leif Andersson, Mixed-stock analysis of Atlantic herring (Clupea harengus): a tool for identifying management units and complex migration dynamics, ICES Journal of Marine Science, 2023;, fsac223 

Lenke: https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac223