Gå til hovedinnhold

84 prosent av tapte teiner manglet råtnetråd


Stabel av opphentede spøkelsesteiner på kaia med båt bak

Tapte teiner uten råtnetråd kan fiske videre i opptil ti år. Her fra rydding i Indre Oslofjord, sammen med Green-Bay. 

Fotograf: Stine Hommedal / HI

De fleste tapte teinene hadde ikke råtnetråd. 

Siden 2019 har over 3.500 fiskeredskaper blitt tatt opp langs Skagerrakkysten. 

Redskapene har blitt undersøkt og registrert – noe som gir havforskerne stadig bedre kunnskap om hva som mistes, hvor og hvordan. 

–  Det er samlet inn informasjon om posisjon, dyp, tid, redskapstype og funn av levende og død fangst i redskapen, for å nevne noe, sier forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen. 

mange rekker med teiner på kaia med skip i bakgrunnen i solnedgang
De siste årene har havforskerne og samarbeidspartner Green Bay ryddet teine på teine i flere nasjonalparker, deriblant Færder. Foto: Susanna H. Thorbjørnsen/HI 

Mange manglet råtnetråd – tross påbud 

Mesteparten av redskapene som blir funnet, er teiner. De siste årene har rømningshull blitt påbudt i flere fiskeri. Først ut var hummerfisket i 2018, så fritidsfiske etter krabbe i 2019, og så leppefisket i 2021 og krepsefisket i 2022. 

Den vanligste løsningen for dette, er å bruke en råtnetråd av bomull til å lukke rømningshullet, eller til å feste kroken som lukker teina.

Men de fleste teinene som havforskerne har tatt opp i Skagerrak og Oslofjorden hadde ikke eller hadde aldri hatt råtnetråd. 

– Selv om det er påbudt, så var hele 84 prosent av de tapte teinene uten, sier Thorbjørnsen.  – Dette kan skyldes at teinen ble mistet før påbudet trådte i kraft, eller at man ikke har fulgt påbudet, sier havforskeren.

Kvinne smiler til kamera, står foran plakat
Havforsker Susanna H. Thorbjørnsen leder forskningsprosjektet på spøkelsesfiske. Foto: Stine Hommedal/HI 

Spøkelsesfiske påfører fisk og andre dyr store lidelser 

Thorbjørnsen håper andelen som har den påbudte råtnetråden vil øke fremover. 

23 prosent av de tapte teinene hadde nemlig fangst da de ble plukket opp av rydderne i prosjektet. 

– Hver eneste dag året rundt, blir fisk og andre dyr fanget i tapte fiskeredskaper. Spøkelsesfiske er et problem for både dyrevelferd og miljø. 

– Råtnetråd kan begrense skaden når ulykken først er ute og redskapet går tapt, sier HI-forskeren. 

teiner i stabel foran skip, med plakater hengende på
Stort miljøproblem: Vi på Havforskningsinstituttet (HI) anslår at nordmenn taper rundt 15.000 hummerteiner i året. I august 2022 ble noe av utstyret Green Bay AS og HI hadde ryddet i Oslofjorden stilt ut på Vippetangen. Foto: Stine Hommedal/HI 

Tråden råtnet etter nesten fem måneder 

I prosjektperioden har også flere studenter ved Universitetet i Agder skrevet mastergrad om ulike sider ved spøkelsesfisket. 

En av dem, Kristine Kerlefsen, prøvde å finne ut hvor lang tid det tok før tråden råtnet.

– I femti prosent av tilfellene hadde tråden råtnet etter 4.7 måneder, ifølge oppgaven. Til sammenligning vil jo en teine uten råtnetråd kunne spøkelsesfiske i opptil ti år, sier Susanna H. Thorbjørnsen. 

 – Men selvsagt, det aller viktigste er å unngå å miste fiskeredskapene og jeg oppfordrer alle til å vise godt teinevett. 

Referanse 

Susanna Huneide Thorbjørnsen , Alf Ring Kleiven (HI), Tord Aslaksen (Green-Bay AS), Terje Jørgensen (HI), Kristine Valen Kerlefsen (UiA), Sunniva Rosfjord Loga (UiA) og Sunniva Sandbu Numme (UiA).  "Tiltak mot spøkelsesfiske i marine nasjonalparker— Arbeidsrapport" . Rapport fra havforskningen 2023-26.