Forskerne slår alarm om mikroplast i Stillehavet

Havforskerne har undersøkt hvordan mengden mikroplast i havet vest for Ecuador har økt fra 2008 til 2018. 

Resultatene er alarmerende, med en dobling av mengden mikroplast i sjøvann på bare elleve år.

Bak den rykende ferske studien, publisert i Marine Pollution Bulletin, står HI-forskerne Michael Bank og Ørjan Bjorøy^† og kolleger fra Ecuador, Tyskland og USA. 

Mikroplast i alle prøvene

Forskerne analyserte data fra fire marine målestasjoner som ligger omtrent 20 kilometer fra kysten av Ecuador. 

– Alle prøvene inneholdt mikroplast, og på alle de fire stasjonene var det en betydelig økning fra 2008 til 2018, sier Bank.

Økt plastproduksjon = mer mikroplast i havet

Plastfiber var den typen mikroplast det var mest av, og de hyppigst forekommende polymertypene var polyetylen og polypropylen. Førstnevnte er den vanligste polymeren, og sistnevnte brukes ofte i emballasje og husholdningsartikler. 

– Veksten i mikroplast i denne regionen av Stillehavet stemmer godt overens med økningen i verdens plastproduksjon i samme periode. Det betyr at jo mer plast samfunnet produserer, jo mer vil vi finne i marine økosystemer, sier Bank.

Frykter tidobling i løpet av århundret

Basert på utviklingen fra 2008 til 2018, brukte forskerne en prognosemodell til å anslå økningen i mengden mikroplast i sjøvann i regionen fremover.

– Modellen viser at vi kan forvente en tredobling av mengden mikroplast i havet utenfor Ecuador innen 2030. Og hvis utviklingen fortsetter i samme takt, vil vi se en femdobling innen 2050 og en tidobling innen 2100, sier Bank.

Stor variasjon, men tydelig trend

– Dere har sett spesifikt på østlige deler av det tropiske Stillehavet. Kan vi forvente tilsvarende økning i andre havområder?

– Vi kan ikke generalisere fra dette unike datasettet til andre havområder. Det skyldes blant annet kompliserte sirkulasjonsmønstre i havet og at tilførselsmønsteret mellom land og sjø varierer fra sted til sted. I sum viser forskningen i dag like fullt til en global trend med økning i forekomsten av mikroplast i havene, forklarer Bank.

Påvirker marine økosystemer

Marin mikroplast har flere negative effekter på marint liv. 

– Levende organismer kan forveksle mikroplast med mat, noe som kan være skadelig. Siden miljøgifter og bakterier kan binde seg til mikroplastpartikler, er organismene som spiser disse partiklene også sårbare for påvirkning fra disse tilknyttede kjemikaliene og sykdommene, sier Bank.

I tide til Genève

Resultatene fra studien kom akkurat i tide til FN-konferansen om plastforurensing som nylig ble holdt i Genève.

Målet med de mellomstatlige forhandlingene i Sveits var å komme frem til et internasjonalt bindende juridisk instrument mot plastforurensning. Det lyktes ikke.

– Selv om det var skuffende at en ny plastavtale ikke ble oppnådd, er det flere land som fortsatt er forpliktet til målene og oppdraget med å forhindre plastforurensning, sier Bank.

Se også disse sakene:

Ber FN ta kraftig plastgrep

Mikroplast er meir enn berre plast

Referanser

Bermúdez, J., M. Metian, P.W. Swarzenski, M.S. Bank, Ø. Bjorøy, J.J. Cajas, R. Bucheli, R. González-Muñoz, J. Lynch, E. Piguave, N. Vargas, K. Vilela, L. Calle, M.J. Borbor-Cordova, and N. Gaibor. 2025. Marine microplastics on the rise in the Eastern Tropical Pacific: abundance doubles in 11 years and a ten-fold increase is projected by 2100. Marine Pollution Bulletin 221,118437. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2025.118437

Li, C., J. Liu, M.C. Rillig, M.S. Bank, P. Fantke, D. Zhu, Y-G. Zhu, L. Jin. 2024. What harmful microbes are lurking in the world’s 7 billion tonnes of plastic waste? Nature 634, 30-32.

^† Ørjan Bjorøy døde i 2022. Han var sentral i oppbyggingen av HIs plastlaboratorium og metodeutvikling knyttet til analyser av mikroplast.