«Perfekt storm» ga marin hetebølge og eksplosjon av lakselus

5. august 2024 startet en marin hetebølge i Lofoten som varte i 21 dager. 

Temperaturen i havet ble målt til rekordhøye 18 °C – hele 4 grader over normalen. Det er mye. 

– Det er den høyeste temperaturen som er målt i området siden HI opprettet målestasjoner her på 1930-tallet.

Det forteller havforsker Silvana Gonzalez, som også er forsker ved Bjerknessenteret.

Har funnet forklaringen

Nå vet forskerne hva som forårsaket hetebølgen. 

I august 2024 var det uvanlig vindstille, uvanlig varmt og uvanlig skyfritt i Lofoten. 

– Det er perfekte forhold for en marin hetebølge. Når det ikke er vind, blandes ikke lagene i vannsøylen slik de gjør når det blåser. Når det heller ikke er skyer – og solen skinner nesten døgnet rundt – varmes det øverste vannlaget fort opp, sier Gonzalez.

Ekstreme trykkforskjeller i Nord-Atlanteren

I tillegg bidro klimatiske ekstremverdier i Nord-Atlanteren til oppvarmingen.

Vi snakker om trykkforskjeller ved havoverflaten mellom Island og Asorene – et fenomen forskerne kaller den nordatlantiske oscillasjonen (NAO).  

– Vi sier at NAO er positiv når forskjellen mellom lavtrykket ved Island og høytrykket ved Asorene er større enn vanlig. I juli og august 2024 var trykkforskjellen den høyeste som noen gang er målt siden registreringene startet i 1948, forteller Gonzalez.

Vind fra sørvest presset ferskvann til Nord-Norge

Siden vindstyrken stiger med økende trykkforskjell, ble det uvanlig sterk vind fra sørvest. Altså inn mot land og opp langs norskekysten.

– Dette gjorde at ferskt kystvann fra økte nedbørsmengder i Sør-Norge tidligere på sommeren, ble presset mot kysten og videre nordover mot Lofoten via kyststrømmen. Da ble lagdelingen i vannsøylen enda mer stabil. At det øverste vannlaget er vesentlig mindre salt enn laget under, bidrar til å holde lagene adskilt, forklarer Gonzalez.

Solen fortsatte med andre ord å steke på et rolig og lagdelt hav fra skyfri himmel. 

Beveget seg utover, nordover og nedover

Hetebølgen startet i de øverste 10-15 meterne av vannet nær kysten i Lofoten. Etter hvert utvidet den seg nordover, ut fra kysten og dypere ned i havet. 

– Den nådde etter hvert 30-50 meters dyp, og i grunne områder av Lofoten gikk den helt til bunns, sier Gonzalez.

Hetebølgen var over i Lofoten i slutten av august.

– I det sørlige Barentshavet holdt den det gående i alle fall til slutten av september, som er så langt analysene våre går i denne omgang, sier Gonzalez.

Lakselus på høygir

For laksenæringen i nord betydde den marine hetebølgen alt annet enn en god sommer.

Forsker og lakselus-ekspert Anne Dagrun Sandvik forteller at antall lakselus i oppdrettsanlegg langs kysten av Nord-Norge begynte å stige kraftig i slutten av juli. 

Etter hvert ble veksten eksplosjonsartet i hele landsdelen.

Økt temperatur = raskere reproduksjon

Tempoet på livssyklusen til lakselus er avhengig av temperaturen. Ved høye temperaturer blir lusene raskere voksne og kommer hurtigere i gang med å formere seg. 

I tillegg blir lusa hissigere og fester seg lettere til laksen når det blir varmere. Det fører igjen til flere lus, både voksne og yngre, samtidig.

– Selv en økning på én grad har effekt på lakselusa, og når det blir 3-4 grader over normalen, som ble målt både hos oppdrettere og på målestasjonene våre, blir effekten veldig stor, sier Sandvik.

Mangedobling av lakselus og luselarver

Hun trekker frem lusetall for området fra Kvaløya i Troms til Loppa i Finnmark som eksempel.

– Oppdretterne teller lus hver uke og melder inn til Mattilsynet, og i dette området har lusetallene stort sett ligget under 2,5 millioner voksne hunnlus om sommeren. Et par uker ut i august var tallet doblet, og i starten av oktober ble det beregnet 20 millioner voksne hunnlus i anleggene her, sier Sandvik.

Forskerne beregnet også hvor mange luselarver som ble produsert da epidemien var på det verste.

– I anleggene nord for Kvaløya produserte 60 millioner voksne hunnlus samlet 105 millioner luselarver i timen den første uka i oktober, forteller Sandvik.

Viktig å forstå mekanismene

– Eksplosjonen av lakselus er bare ett eksempel på at marine hetebølger kan påvirke marine økosystemer, fiskeri og akvakultur på dyptgående måter, sier Gonzalez. 

Hetebølgen i 2024 ble skapt av et sammentreff av uvanlige omstendigheter. Samtidig har marine hetebølger økt i både frekvens og intensitet i norske farvann de siste tiårene. 

– Derfor er det viktig å forske mer på hvilke lokale og regionale fenomener som skaper marine hetebølger. På sikt er det også et mål å kunne varsle dem så tidlig som mulig, slik at blant annet oppdrettsnæringen kan ta sine forholdsregler, sier Gonzalez.

Referanse

Silvana Gonzalez, Anne D. Sandvik, Mari F. Jensen, Jon Albretsen, Anne Britt Sandø, Randi B. Ingvaldsen, Solfrid S. Hjøllo og Frode Vikebø (2025): «Drivers of the summer 2024 marine heatwave and record salmon lice outbreak in northern Norway», Nature Communications Earth & Environment.