Brent kalk tok ikke knekken på havnespy – bare nesten

På laben har brent kalk tatt effektivt knekken på havnespy, som ikke hører naturlig hjemme i våre farvann. 

I naturen er det hakket vanskeligere å kverke den forhatte sjøpungen med kalk. 

Det går frem av forsøk HI har gjort i havna i Haugesund. 

– Kalken hadde tydelig effekt, men klarte ikke å drepe koloniene helt. To og en halv måned etter behandlingen var det fremdeles levende havnespy i alle områdene som ble kalket, forteller havforsker Vivian Husa.

Og er det fortsatt levende rester av kolonien, er det på ’an igjen. 

Kloner seg selv effektivt

Havnespy er nemlig en standhaftig plageånd som effektivt koloniserer sjøbunn, kaifront, skipsskrog og brygger ved å klone seg selv. En liten bit av en koloni vokser fort opp til en ny, stor koloni. 

Når små biter av havnespy faller av, koloniserer de kjapt nye områder. Og de reiser gjerne land og strand rundt straks de har fått feste på et skrog.

Arten hører naturlig hjemme i Japan, men har spredt seg til Europa og ble oppdaget i Norge i 2020. Her har den spredt seg raskt – særlig på Vestlandet. Og der den får feste, legger den et kvelende teppe over sjøbunnen og fortrenger andre arter.

Testet to metoder

I forsøkene ble kolonier av havnespy på både sjøbunn og bergvegg behandlet med partikler av brent kalk i minimum 16 timer. Dosen var 300 gram kalk per kvadratmeter.

– Når denne typen kalkpartikler kommer i kontakt med vann, utvikles det varme, og så blir det surt. Det liker ikke havnespyet, forklarer Husa.

I oktober la dykkere ut kalk på små områder på 50 ganger 50 centimeter på sjøbunnen. Det totale området som ble kalket, var på knapt tre kvadratmeter. 

Utryddet ingen kolonier

– Effekten var umiddelbar på bunnkoloniene, og de kalkede koloniene ble kraftig redusert, men da vi avsluttet prosjektet etter 74 dager, var ingen av koloniene døde, sier Husa.

På bergveggen ble det hengt opp matter innsatt med kalk i lommer. 

 – Ingen av koloniene på bergveggen viste umiddelbar nedgang, men flere av dem hadde krympet da vi kom til januar. Det gjorde også ubehandlede kolonier, så deler av nedgangen kan like gjerne være en respons på lavere vanntemperatur, forklarer Husa.

Hvorfor virket det ikke i sjøen?

I lab var dødeligheten ved behandling med brent kalk tett oppunder 100 prosent. 

- Forsøkene våre viser hvor vanskelig det er å gjenskape den samme effekten i sjø. Det skyldes blant annet at det er vanskelig å få kalken til å ligge i ro lenge nok, fordi partikler føres vekk av strøm og bølger, sier Husa.

Hun tror det er flere årsaker til at kalkingen på bergveggen hadde så dårlig effekt.

- Det kan hende at behandlingstiden var for kort, og kanskje var det for lite kalkpartikler i mattene. Kalken som ble strødd på bunnkoloniene, ble liggende i flere dager, og de hadde større effekt. Det kan også være at strøm og bølger gjorde at mattene ikke hadde kontakt med koloniene på veggene hele tiden, sier hun.

Hva nå?

Husa tror at hvis kalk skal kunne ta knekken på store områder med havnespy i sjøen, trengs det mer omfattende tiltak enn det som ble prøvd i Haugesund: 

– Da snakker vi om større mengder kalk som blir liggende over lengre tid, og kanskje også en presenning som sikrer at partiklene blir liggende i ro. Problemet med et slikt tiltak, er at det også kan ha negative effekter på arter som hører hjemme i våre farvann.

Havforskeren tror derfor ikke at brent kalk egner seg som kur mot havnespy på Vestlandet. Der er spredningen allerede så stor at det trolig vil kreve uforsvarlige mengder kalk for å få god effekt.

– Men det er mulig at kalking kan være et alternativ i områder der havnespy nettopp er oppdaget og fortsatt har begrenset utbredelse, sier Husa.

Forskningen er finansiert av og utført på oppdrag fra Miljødirektoratet og delfinansiert av Nærings- og fiskeridepartementet.

Se også disse sakene: 

Tester nye metoder for å drepe havnespy
Kampen mot havnespy fortsetter i Rogaland

Referanse 

Vivian Husa og Erwann Legrand: «Behandling av havnespy (Didemnum vexillum) med brent kalk i sjø». Rapport fra havforskningen 2025-37.