Den modifiserte kilenota forskarane no testar i nord.
Fotograf: Odd Børre Humborstad / HavforskingsinstituttetKilenot er ein passiv reiskap som står fastmontert i sjøen. Her ved Bugøynes i Sør-Varanger.
Fotograf: Erlend A. Lorentzen / HavforskningsinstituttetHer håvar HI-forskar Manu Sistiaga pukkellaks ut av kilenota.
Fotograf: Odd Børre Humborstad / HavforskingsinstituttetRådsmøte med fisker og lokal "fixer" Erling Haugan, HI-forskere Manu Sistiaga, Odd-Børre Humborstad, fisker Karsten Weigama og Nofima-forsker Tor Evensen.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetLokal fisker Karsten Weigama diskuterer værforholdene med forsker Odd Børre Humborstad.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetFisker Erling Haugan er lokal ildsjel og involvert i mange forskningsprosjekter.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetMye snekring og rigging foregår på det midlertidige, lokale HI-kontoret i Bugøynes. I front Nofima-forsker Tor Evensen. HI-ingeniør Jostein Saltskår gjør klar en trådløs farkost for fjernstyrt videoinspeksjon fra land.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetFrå venstre: Erling Haugan, Jørgen Høyer, Tor Evensen og Jostein Saltskår.
Merk at Haugan har flyteelement i regnkleda sine.
Kilenota er utstyrt med en haug sensorer og kameraer som fanger opp alle vinkler.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetEn ombygd, fjernstyrt redningsbøye, skal la forskerne sjekke innholdet i nota fra land ved hjelp av et actionkamera. HI-ingeniør Jostein Saltskår og forsker Odd-Børre Humborstad gjør siste finpuss.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HIDe første dagene av forsøket var kilenota stengt igjen fordi været ikke tillot røkting. Nota sin oppførsel lot seg likevel inspisere fra svabergene ca. 100 meter unna.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetKilenot er ein passiv reiskap som står fastmontert i sjøen. Her ved Bugøynes i Sør-Varanger.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetPublisert: 27.06.2025
Det er igjen pukkellaksår. Dermed er det duka for storinnrykk av den uønskte arten, særleg i Troms og Finnmark. (Sjå faktaboks)
Om du fangar pukkellaksen levande før han går opp i elvene, er han flott mat på høgd med vår eigen atlantiske laks. Det er det forskarane no forsøker å gjere i Bugøynes, vest for Kirkenes, som del av eit samarbeidsprosjekt mellom Møreforskning, Havforskningsinstituttet og NOFIMA (sjå faktaboks).
– Hovudutfordringa med å fange pukkellaksen i sjøen er å unngå skadar og dødelegheit på bifangst av våre eigne sårbare laksefiskar, forklarer reiskapsforskar Odd Børre Humborstad ved Havforskingsinstituttet.
– Det er heilt essensielt at påverknaden på bifangst blir minimal.
Forskarane undersøker om det kan funke å fange den framande laksen med ei modifisert kilenot. Målet er å fange all fisk levande – både for best kvalitet, og for å kunne sleppe ut uskadd atlantisk laks eller andre artar.
Sjå dronevideo av kilenota:
– Tradisjonelle kilenøter passar ikkje til dette. Der er det godt dokumentert at mykje av fisken blir skadd og kan døy ved å hekte seg fast i maskene, forklarer Humborstad.
Store delar av kysten er også stengt for kilenotfiske på grunn av tilstanden til laksefiskbestandane.
Derfor har forskarane fått laga skreddarsøm. Nota dei testar er finmaska, med 40 mm heilmaske. Dette vil fange meir pukkellaks (som typisk er mellom 1-3 kilo) men kanskje også meir bifangst, som smålaks, sjøaure og sjørøye.
– Tanken er at maskene er så små at sjølv ikkje småfisk skal hekte seg fast og bli skadd, seier Humborstad.
Forskarane skal sortere ut eventuell bifangst så skånsamt som det lar seg gjere og berre avlive fisk som har skadar som er uforenelige med god fiskevelferd og overleving på sikt.
– For øvrig så er nota ein tru kopi av ei tradisjonell kilenot, med same ledegarn og elles same utforming som har stått på denne lakseplassen i årevis. Dette har fordelar både i forskinga og for overføringsverdi til eit målretta pukkellaksfiske i framtida.
Som seg hør og bør vil reiskapsforskarane utstyre nota med ei bråte kamera, sensorar, sonar og dronar for å overvake korleis ho står i sjøen. Dei små maskene, gjer at straum kan påverkar nota i større grad.
Då vil dei samtidig sjå om pukkellaksen har spesifikk åtferd som dei kan utnytte til å fiske meir målretta mot han.
Forskarane filmar pukkellaksen i kilenota:
Eit liknande forsøk vart gjennomført i Bugøyfjorden i Finnmark i 2023. Då uteblei fangsten, men lærdommen var likevel verdifull.
– Det skuldast nok både design, plassering, åtferda til fisken og for kort forsøksperiode. Vi hadde berre tre fiskedøgn med lukka not, seier Humborstad.
I år er forsøka betre planlagt, og utført i nært samarbeid med tre lokale fiskarar på ein lokalitet med lang fangsthistorikk.
(Havforskingsinstituttet har dispensasjon frå Miljødirektoratet til forskningsfiske etter pukkellaks med modifisert kilenot i 2025.)