Havets «byggmestre» sliter tungt i varmen

Det er én av lærdommene fra den internasjonale havklimakonferansen ECCWO5, der 700 av verdens fremste havforskere deltok. HI var vert.

ICES Journal of Marine Science har gitt ut et spesialnummer om konferansen. Der oppsummerer forskningsdirektør Geir Huse og medforfattere viktige budskap fra forskerne som var med.

Klimaendringene er dramatiske for arter som bygger oppvekst- og leveområder for andre

– Vi kan oppleve en drastisk reduksjon av arter som skaper leveområder for andre arter. Eksempler er koraller og tareskog, som omfatter svært sårbare habitatbyggende arter, sier Huse.

Nedgang i arter som strukturerer verden for andre, vil ha gjennomgripende effekter på økosystemene. 

– Det vil ha både direkte og indirekte effekter. For eksempel på alger som vokser på tare eller hardkoraller, og på fisk som har tareskog eller sjøgress-sletter som oppvekstområder. Det blir litt som om vi mennesker plutselig måtte leve uten hus, sier Huse.

Havforskerne er også særlig bekymret for arter som koraller og haneskjell, som har lange livssykluser, og som derfor vil slite med å tilpasse seg raske klimaendringer.

– Noen arter vandrer mot høyere breddegrader når vannet blir varmere, men slett ikke alle kan bli «polfarere». Det er tankevekkende at biodiversiteten i Arktis ikke ser ut til å ha blitt høyere under varmeperioden vi hadde for omtrent 9500 til 5500 år siden.

Hetetokter i havet har effekter vi ikke kjenner

Marine hetebølger kommer oftere og blir varmere.

– Umiddelbare effekter kjenner vi. En to år lang marin hetebølge i Stillehavet – «the Blob» – førte til massedød av fisk og sjøfugl og storstilt forflytning av marine arter. 

– Sist sommer var det også en sterk hetebølge i Barentshavet og ved kysten av Nord-Norge. Men vi vet lite om langsiktige effekter på biodiversitet og på samspillet mellom artene i økosystemet. Det må vi forske mer på, sier Huse.

Brå omveltninger er vanlige

– Mange forestiller seg at effektene av klimaendringene kommer gradvis, men de kommer like gjerne i form av brå endringer. Vi snakker om vippepunkter, der økosystemer står på randen av irreversible endringer, og regimeskifter, der systemene går fra en tilstand til en annen.

Huse trekker frem et korallrev som eksempel: 

– Et korallrev som blir nedgrodd av alger på grunn av varmere og surere vann, befinner seg på et vippepunkt. Når korallene er borte, har det skjedd et regimeskifte. Da klarer ikke dette økosystemet å vende tilbake til utgangspunktet.

Vi må vite mer om hva oksygentap gjør med havet

Når temperaturen går opp, går løseligheten til oksygen ned, og da blir det mindre oksygen i vannet. 

Oppvarmingen av overflatevannet gjør dessuten at det blir mindre omrøring av vannsøylen. Da føres ikke oksygen fra overflatevannet ned til de dypere vannlagene, som normalt har mindre oksygen. 

I tillegg fører temperaturøkningen til at dyrene i havet forbruker mer oksygen enn før. Det trengs en dypere forståelse av hvordan disse effektene samvirker i havet. 

– Oksygentap stresser alle marine økosystemer, men der er et stort kunnskapsgap om hvordan oksygentap påvirker fiskeri og fiskeriforvaltning. Det er også viktig å få mer kunnskap om hvordan oksygentap påvirker plankton – basisen for alt liv lenger opp i næringskjeden, sier Huse.

Fiskeriforvaltningen trenger tilpasningsdyktige modeller som inkluderer klimaendringer

I hovedsak bør kvoterådgivning – altså råd om hvor mye som kan fiskes av ulike fiskeslag – gjennomføres på samme måte som tidligere.

– Men vi bør gjøre noen grep. Et klimatiltak er rett slett å ikke la fiskepresset overstige det nivået som gir det største langtidsutbytte fra bestandene for å sikre en robust bestand, sier Huse, og legger til: 

– Vi må også følge godt med på rekrutteringen av ungfisk til gytebestanden og raskt tilpasse høstingsnivået ved endringer. Og så blir det viktig å inkludere forventede fremtidige klimaendringer ved evaluering av høstingsreglene som brukes til å gi kvoteråd. 

I tillegg peker forskerne på betydningen av økt forståelse av hvordan klimaendringene påvirker økosystemene og bestandene. De anbefaler også risikoanalyser for «dørstokkarter» som kan forventes å bli vanlige i våre farvann når det blir varmere. 

– Det er for eksempel et sentralt spørsmål hvordan nye arter kan forventes å påvirke økosystemene og samspillet mellom arter som allerede er der, sier Huse.

Fiskeflåten må bli mer klimavennlig og tilpasset klimaendringer

Det trengs nye metoder og verktøy – både gulrot og pisk – for å drive fiskeflåten globalt i mer klimavennlig retning. 

– Det handler blant annet om å redusere bruk av fossilt drivstoff, både gjennom ny fremdriftsteknologi i fiskeflåten og optimalisering av fiskerutene, sier Huse, og trekker frem et eksempel på hvordan politikk kan påvirke karbonutslippene i fiskeriene: 

– Storbritannias exit fra EU førte til doblet CO2-utslipp per fisket kvantum for den norske makrellflåten, fordi den ikke lenger kunne fiske i britisk farvann.

Økonomer og samfunnsvitere må på banen

Forskningsmiljøene har en stor utfordring i å skape større forståelse for hva som faktisk er i ferd med å skje i havet: 

– Det snakkes mye om at vi må hente mer av maten vår fra havet. Samtidig viser forskning at klimaendringene trolig vil føre til at det blir mindre mat å hente i havet. Her må vi havforskere samarbeide med økonomer og samfunnsvitere for å sørge for at samfunnet får øynene opp for dette paradokset – og for hva det betyr for oss.

Fra kunnskap til effektiv praksis

Klimaendringenes dramatiske effekter på havet er godt dokumentert gjennom forskning. Nå mener Huse det er viktig å bevege seg fra kunnskapsinnhenting til å spre god praksis: 

– Vi oppfordrer til samarbeid på tvers av geografiske og faglige skillelinjer for å sikre rask utvikling og spredning av gode praksiser for forvaltning av ressursene i havet, slik at de kan tas i bruk av fiskeri- og havbruksnæringen. 

I dette arbeidet mener Huse at de internasjonale organisasjonene som jobber med havet – ICES, PICES, IOC og FAO (se faktaboks) som også er medarrangører av ECCWO konferansen - spille nøkkelroller.

Referanse

Geir Huse m.fl., Making ocean climate effects studies matter to society, ICES Journal of Marine Science, Volume 82, Issue 1, January 2025, fsae200, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsae200