Havets framtid på den røde løper i Nice

Hver vår følger hele verden med på den røde løperen i Cannes og hvilken film som vinner Gullpalmen. I år bør vi holde blikket på Sør-Frankrike også etter at filmfestivalen er over. I nabobyen Nice, diskuteres nemlig fremtiden til verdens hav. 

Denne uken arrangeres FNs tredje havkonferanse, og forrige uke møttes verdens ledende havforskere for å legge fram det nyeste innen marin forskning og forvaltning.

For havnasjonen Norge, og resten av verden, er disse to hav-ukene veldig viktige. Her stilles sentrale spørsmål som det haster å løse. 

Hvordan kan vi forvalte havets ressurser mer bærekraftig og rettferdig? Hvordan oppnår vi FNs bærekraftsmål innen 2030? Og ikke minst må vi klare å løse disse utfordringene med en klima-, biodiversitet- og forurensingskrisen hengende over oss. 

Verdenshavet er sammenhengende, med strømmer som kan føre forurensing tusenvis av kilometer fra kilden. Det gjør havets utfordringer sammensatte og verdensomspennende. Det finnes noen få lokale løsninger på bærekraftsutfordringene, men de er nettopp det; lokale. 

Og verdenssamfunnet har intet omforent syn på hvordan disse problemene skal løses.

I kraft av å være en havnasjon må også Norge tåle å bli utfordret på vår ansvarlighet når havet står på dagsordenen. Resten av verden stiller spørsmål ved noen av våre valg (gruvedrift, mineralutvinning og hvalfangst).

Ingen nasjoner kommer til havkonferansen med frikort til bare å snakke om det de selv ønsker. Det er bra, for det er kun ved åpen og ærlig diskusjon at vi kommer videre mot omforente bærekraftige løsninger.

Å finne løsninger på sammensatte og kompliserte problemer krever at vi ser flere ting i sammenheng. Vi må også evne å gjøre avveininger mellom motstridende mål. 

Vi ser denne problemstillingen daglig — til lands og til vanns. Ta vindmølle-debatten; en typisk målkonflikt der omsyn til klima og natur ikke sammenfaller med behov for mer strøm. Vi trenger kloke havhoder for å finne balanserte, helhetlige løsninger som er bærekraftig i flere dimensjoner. 

En umulighet? Heldigvis har vi noen suksesshistorier som viser det motsatte.

I over 20 år har Norge holdt seg med forvaltningsplaner for havområdene våre. Dette har vært vellykket, og blir lagt merke til internasjonalt. Norge har fått gjennomslag for denne tilnærmingen i det internasjonale havpanelet og FNs internasjonale havforskningskomite (UNESCO-IOC) peker på kunnskapsbasert helhetlig havforvaltning som et prioritert satsingsområde.

Så kan det ikke sies sterkt nok: Matperspektivet må stå sentralt når vi snakker om havforvaltning. Med sitt høye næringsinnhold og tilgjengelighet er sjømat helt fundamentalt for matsikkerhet og ernæring.

Fiskeri og akvakultur er først og fremst matnæringer. Sjømat er den handelsvaren som det handles mest med internasjonalt. Vekst i sjømatnæringene må også ta hensyn til rettferdig økonomisk fordeling. Bare slik kan den blå økonomien også omfatte de som trenger det mest. 

Igjen trengs en helhetlig tilnærming til havforvaltningen for å skape balanse. Norge har erfaring, kunnskap og kompetansen som vi kan og vil dele med verden i Nice.

I Nice stiller Norge med våre beste havforskere og forvaltere ledet av kronprinsen og flere ministre. Det settes scene om bord på nasjonale stoltheter som «Statsraad Lehmkuhl».

Antrekkene er nok ikke like spektakulære som de vi har sett på den røde løperen i Cannes, men avtalene som kommer ut av møtet vil ha stor betydning for verdens hav og norske havnæringer. Det er noe å ha med seg i kofferten hjem.