Nå åpner haitelefonen igjen

Ny forskning avslører sprikende vandringsmønstre hos brugde, den nest største haien i verden.

– De siste årene har vi merket 15 brugder i Nord-Norge med satellittmerker. Nå har vi analysert data fra to av haiene, og resultatene var mildt sagt overraskende, forteller stipendiat Antonia Klöcker.

Les mer: Haisommeren 2023

Målet med satellittmerkingen er å finne ut hvordan disse truede haiene beveger seg gjennom året, for å forstå livsstilen deres og hvordan de blir påvirket av klimaendringer.

Nå er forskerne nok en gang klare for å merke brugde utenfor Lofoten.

Langt nord og langt sør

De to haiene forskerne har fulgt valgte veldig ulike reiser. Mens den ene trakk til varmere strøk etter sommerferien i nord, tok den andre en helt annen rute. Den svømte rett og slett til enda kaldere strøk.

– Det er veldig spennende, og også overraskende. Vi hadde aldri trodd at brugda kunne finne på å oppholde seg så lenge i såpass kalde farvann, så langt nord i Barentshavet, sier Klöcker.

Brugda ble nemlig værende nord for polarsirkelen til i januar, før den satte kursen sørover til Nordsjøen.

– Det er heller ikke å anse som veldig langt sør. Hvert fall ikke sammenlignet med den andre brugda, som svømte til Azorene i løpet av vinteren. Den kom nordover igjen mot sommeren, sier Klöcker.

Åpner haitelefonen

Prosjektet «Sharks on the Move» har tidligere hatt stor suksess med tips fra folk flest. I 2023, også kjent som «Haisommeren» på HI, ble hele ti brugder merket takket være engasjerte innringere.

– Da lanserte vi haitelefonen for første gang. Nå åpner vi linja på hotline for haiobservasjoner igjen, og stoler igjen på publikum, som er våre viktigste øyne på havet. En enkel telefon kan bidra til at vi får merket en brugde, noe som vil gi oss enda mer kunnskap om arten, havforsker Claudia Junge, som leder prosjektet.

Ser du en brugde i sommer? Ikke nøl – ring haitelefonen! 55 23 85 60

Bakgrunnen for relanseringen er nettopp de nye og oppsiktsvekkende resultatene fra merkingen i 2022 og 2023.

– At en av brugdene trakk så langt nord, og oppholdt seg i så kalde farvann er oppsiktsvekkende. Vi har aldri sett en så fleksibel og ekstrem atferd hos brugde før, sier Junge.

– Nå gjelder det å finne flere!

Tåler kaldere vann

Det som overrasket forskerne mest er at brugdene synes å tåle kaldere vann enn tidligere antatt, og at de på avansert vis følger maten, både i dybde og avstand.

De to haiene oppholdt seg i vann med svært ulike temperaturer – fra varmt hav i sør til arktisk vann under frysepunktet. Siste viser at brugden tåler mer kulde enn forskerne tidligere trodde.

– Det henger godt sammen med andre ferske forskningsresultater vi nylig har publisert. Etter å ha analysert brugdas muskulatur og blodårer, fant vi at den faktisk kan ha en slags innebygget «varmepumpe», forteller Klöcker.

Les mer: Haien brugde – hot or not?

Smarte jaktvaner

Data fra satellittmerkene gjorde det mulig å se hvordan brugdene beveger seg opp og ned i vannmassene.

– I dype havområder svømte brugdene jevnlig fra overflaten og helt ned til 1400 meters dyp. Vi ser en tydelig døgnrytme knyttet til bevegelsene, sier Klöcker.

På kontinentalsokkelen hvor havet er grunnere, ble dykkene litt mer avhengig av havbunnen. Forskjellen i hvor langt ned i vannsøyla brugda beveger seg henger sammen med hvordan byttedyrene oppfører seg, både i grunnere og dypere vann.

– Plankton og andre små byttedyr samler seg ofte i bestemte lag i vannet, avhengig av lys, temperatur og bunnforhold. Brugdene ser ut til å følge disse lagene ganske nøyaktig – som om de «vet» hvor maten er, forklarer Klöcker.

– Studien gir ny og viktig kunnskap om hvordan brugder lever i nordlige havområder. Dette kan bidra til bedre vern og forvaltning av arten, særlig nå som klimaendringene påvirker havene raskt, sier Claudia Junge.

Referanse:

Klöcker, C.A., Bjelland, O., Ferter, K. et al. Basking sharks of the Arctic Circle: year-long, high-resolution tracking data reveal wide thermal range and prey-driven vertical movements across habitats. Anim Biotelemetry 13, 15 (2025). Lenke: https://doi.org/10.1186/s40317-025-00407-3