Bunntråling gir neppe Norges største klimagassutslipp

Professor emeritus Olav Sand slår i Aftenposten fast at Norges største klimautslipp kommer fra bunnsedimenter som blir virvlet opp av bunntråling. Det har han ikke dekning for.

Trolig grov overestimering

Sands hovedkilde er en artikkel publisert i tidsskriftet Nature i 2021. Basert på denne beregnet avisen The Guardian Norges CO₂-utslipp fra bunntråling til 26 millioner tonn årlig.

Dette er trolig en grov overestimering.

Ny forskning anslår mye lavere utslipp. I én modell – publisert i tidsskriftet Nature Geoscience i 2024 – beregner forskerne at bunntrålingen i hele Nordsjøen frigir 1 million tonn CO₂ fra sedimentene. Globalt ligger anslaget på 30 millioner tonn.

Det er også viktig å understreke at dette er CO₂ som frigis fra havbunnen til vannet. Hvor mye av dette som finner veien til atmosfæren, er også usikkert. Vi snakker trolig om en svært liten andel.

Sammensatt i Oslofjorden

Sand skriver at Havforskningsinstituttet mener at bunntråling trolig er en av de viktigste årsakene til kollapsen av torskebestanden i Oslofjorden.

Dette må vi nyansere. Tilstanden i Oslofjorden er svært sammensatt.

Bunntråling påvirker torsken i Oslofjorden først og fremst fordi det tas mellom 3 og 22 tonn torsk årlig som bifangst i rekefisket – da i en såkalt oppsamlingspose, som holder tilbake fisk. Dette har Nærings- og fiskeridepartementet nå foreslått å forby, noe vi mener er fornuftig. Men det handler altså ikke om trålens kontakt med havbunnen.

Trengs forskning

I en rykende fersk kunnskapsstatus om klimautslipp fra bunntrål peker vi på særlig tre områder der det trengs målrettet forskning:

1. Hvor mye sedimenter blir virvlet opp av en bunntrål? Her er det stor variasjon knyttet til for eksempel sedimentdybde. Om det er 1 eller 20 centimeter mudder er noe som får stor innvirkning på regnestykket.
2. Hvor mye organisk karbon er det i sedimentene? Det varierer mellom ulike bunntyper og på ulike deler av kontinentalsokkelen.
3. Den største usikkerheten er knyttet til hvor sannsynlig det er at karbonet fra mudderet blir frigjort som CO₂ gjennom oksygenisering. Her har internasjonale havforskere nylig ramset opp intet mindre enn 24 faktorer som har betydning.

Mange usikkerheter

Havforskningsinstituttet deler bekymringen for utslipp av CO₂ fra fiskeriene. Vi må gjøre alt vi kan for å kutte utslippene fra alle sektorer.

Tekniske krav til fiskeredskapene og utvikling av mer skånsomme fiskeredskaper og metoder er mulige måter å angripe dette på. Dette jobber forskere, forvaltningen og næringen aktivt med.

Hvis strategiene og tiltakene skal munne ut i effektive måter å få ned utslippene på, må de være basert på fakta. I dag er usikkerhetene fortsatt for mange og for store til at vi kan være bombastiske om klimautslippene fra bunntråling.