Havforskerne har flere innvendinger mot foreslåtte regler for mineralvirksomhet på havbunnen

I 2024 ble det åpnet for mineralutvinning i norske havområder. 

Energidepartementets forslag til regler – forskrifter – for undersøkelser og datainnsamling på havbunnen, har nå vært på høring. 

Det samme har Sokkeldirektoratets forslag til forskrift om datainnsamling og dokumentasjon i mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Trengs tydeligere skjerming av sårbar natur

HI mener det må slås tydeligere fast at det ikke kan tas prøver på eller ved aktive hydrotermale strukturer. Dette er unike geologiske formasjoner med økosystemer som er lite utforsket. 

Samme forbud bør etter HIs syn gjelde for større konsentrasjoner av svamp og korall.

– Svampeskog og korallskog er rødlistet i Norge og definert som sårbare marine økosystemer av ICES. Fjerning av slike naturtyper for å utvinne havbunnsmineraler vil være i strid med både nasjonale og internasjonale avtaler for beskyttelse av sårbar og truet natur, sier forskningssjef Frode Vikebø.

Umulig å vurdere «kjente miljøforhold» i ukjente områder

Ifølge HI inneholder forskriftene en alvorlig logisk brist: 

 Det er ulogisk at en søknad om tillatelse til å undersøke havbunnen skal inneholde opplysninger om «kjente miljøforhold» og «eventuell miljøpåvirkning» av ny aktivitet. Området som er åpnet for mineralaktivitet er i all hovedsak uutforsket med hensyn til miljødata, sier Vikebø.

Forskningssjefen påpeker at det mangler grunnleggende data om både arter, naturtyper, strømforhold, kjemiske forhold og fysiske forhold i de aktuelle områdene.

– Områdene må enten være undersøkt etter vitenskapelige metoder av kompetente institusjoner før det kan søkes om noen form for lisens, eller så må det være krav om at slike undersøkelser blir gjennomført, sier Vikebø.

Må stilles mer spesifikke krav til undersøkelsene

HI mener det er svært viktig at datainnhenting er regulert etter vitenskapelige kriterier angitt av Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA).

Alternativet er en tilsvarende norsk standard.

Den bør i så fall spesifisere hvilke økosystemkomponenter som må undersøkes og beskrives.

Basert på områdets størrelse og biologiske mangfold, bør den også angi minimum antall stasjoner for miljøundersøkelser. 

I tillegg bør standarden kreve gjentatte undersøkelser for å vurdere endringer i økosystemets tilstand over tid.

– Vi har også anbefalt departementet å presisere hva de legger i begrepet «miljø». Slik forskriftene er formulert, er det uklart om miljøbegrepet omfatter biologiske, kjemiske, hydrografiske eller hydrodynamiske data, sier Vikebø.

Anbefaler biolog om bord

Forskriftene stiller krav om at en fiskerikyndig person må være om bord når det foretas geokjemiske undersøkelser i områder der det drives fiske.

– Vi mener det er svært viktig at det også er en biolog med dokumentert kompetanse på dyphavsliv om bord ved bunnundersøkelser og eventuell utvinning. Det kan forebygge skade i habitater med særlig sårbare biologiske eller økologiske ressurser, inkludert for arter som er ukjente, sier Vikebø.

For at biologen skal kunne ha en objektiv, rådgivende funksjon innen sitt fagfelt, er det viktig at hen sikres uavhengighet fra rettighetshavere.

Data må gjøres tilgjengelig

HI anbefaler at miljødata som samles inn i forbindelse med mineralvirksomhet på havbunnen, blir fritt tilgjengelig for forskning, næring og forvaltning.

- Vi har forståelse for at noen data av konkurransehensyn kan være underlagt taushetsplikt. Miljødata bør imidlertid være fritt tilgjengelig, for slike data vil være viktige for å øke kunnskapen om livet på havbunnen i det åpnede området, sier Vikebø. 

Her finner du HIs høringssvar til Energidepartementet.

Her finner du HIs høringssvar til Sokkeldirektoratet.

Se også disse sakene: 

HI tilråder at myndighetene sløyfer flere områder | Havforskningsinstituttet

HI sin høringsuttalelse til mineralutvinning på havbunnen | Havforskningsinstituttet