Unglaks som vokser sakte får mer naturlig hjerte, men ikke bedre kondis

Oppdrettslaks er avlet for rask vekst. Den får også et tilpasset fôr som gjør at den vokser fort.

– Den raske veksten i starten av livet, kan få konsekvenser for fiskehelsen på lengre sikt, sier forsker Malthe Hvas.

Han og kollegaene mistenker en sammenheng mellom oppdrettslaksen sin raske vekst tidlig i livet, avvikende form på hjertet og at det ser ut til at en del av fisken nærmest utvikler livsstilsykdommer.

Nå er de i gang med å undersøke om fisken kan unngå slike sykdommer dersom veksten i starten av livet går i mer naturlig tempo.

God tilgang til mat gjør oppdrettslaks hurtigvoksende

Oppdrettslaks og villaks lever veldig forskjellige liv. I starten av livet er både temperatur og tilgang på fôr helt ulik.  

– I naturen vokser ungfisk veldig sakte, og de oppholder seg i elven de har klekket i. Dette livet er ganske annerledes enn det ung oppdrettslaks opplever – villfisken har lavere temperatur og mindre mat, spesielt om vinteren når det også er helt mørkt, sier Hvas.

Den unge oppdrettslaksen derimot, har rikelig tilgang på mat, vannet har litt høyere temperatur og lyset blir manipulert i forhold til naturlig dagslys.

– Alt er lagt til rette for at oppdrettslaksen skal vokse så fort som mulig. Samtidig mistenker vi nå at denne intensive produksjonsformen kan være med på å gi laksen livsstilssykdommer senere i livet, sier han.

Sammenlignet saktevoksende og hurtigvoksende laks

Forskerne hadde to fiskegrupper i forsøket:

• En gruppe var vanlig intensiv og raskt voksende oppdrettslaks som fikk høy vanntemperatur og lysmanipulering i starten av livet.
• En gruppe fikk mer naturlige forhold med lavere temperatur og mindre lys slik at forholdene minner mer om de som villaks vokser opp med.

Når laks når et visst utviklingsnivå, tilpasser den seg et liv i saltvann. Dette kalles smoltifisering.

– Da de to fiskegruppene nådde dette stadiet, hadde de omtrent samme størrelse, men den langsomt voksende gruppen var ni måneder eldre, sier Hvas.

Etter at fiskegruppene var smoltifisert, fikk de like miljøforhold med hensyn til temperatur, lys og fôring.

Deretter gjennomgikk fisken to tester.

– I den første testen målte vi fisken sitt stoffskifte via oksygenforbruk under akutt stress og under hvile, sier Hvas.

I det andre forsøket var målet å teste hvor hurtig fiskene kunne svømme, og finne ut hva som skjedde med blodverdiene til fisken når de blir utmattet, slik de for eksempel kan bli av å svømme i sterk strøm.

– Etter at forsøket var avsluttet ble alle fiskene avlivet slik at vi kunne undersøke hjertene, sier Hvas.

De to fiskegruppene utviklet ulike hjerter

Resultatene viste at hjertene til de to fiskegruppene hadde utviklet seg forskjellig – akkurat slik tidligere resultater har vist.

– Gruppen som hadde rask vekst hadde et avvikende hjerte der deler av hjertet var både feiljustert og forstørret i forhold til et vanlig laksehjerte, sier Hvas.

Disse forskjellene i hvordan hjertet har utviklet seg er også tidligere sett hos oppdrettslaks og villaks.

– Det var tydelig at hjertene til laksene som hadde vokst sakte, var mer like villaksen sitt hjerte enn hos gruppen som vokste fort, sier han.

Oppstår problemene først senere i livet?

Til tross for disse forskjellene, fant ikke forskerne noen tydelige forskjeller mellom gruppene når det kommer til de fysiologiske målingene.

– Begge gruppene hadde samme stoffskifte, svømmekapasitet og stressrespons, sier Hvas.

Det kan skyldes at det er først senere i livet at konsekvensen av forskjellene i hjertet begynner å vise seg, altså at det tar tid før eventuelle livsstilssykdommer dukker opp.

– Forsøket varte bare til rett etter at fiskene hadde tilpasset seg å leve i sjøvann, sier han.

Hjertene forskerne undersøkte kom fra fisk som var mellom 80 og 200 gram.

– Trolig er ikke endringene på hjertet en begrensende faktor for fisken sine fysiologiske prestasjoner og robusthet på dette stadiet i livet, sier han.

Dette viser også igjen i rapportering av stressrelatert dødelighet hos oppdrettsfisk fra næringen.

– Vi ser at stressrelatert dødelighet i lakseoppdrett, for eksempel etter avlusinger, ofte først blir et problem når fisken har vokst seg større og gjerne blitt flere kilo, sier Hvas.

Referanse

Hvas, M., Folkedal, O., Vindas, M. A. & Johansen, I. B. (2025). Physiological performance and cardiac morphology of Atlantic salmon reared under slow and fast growth conditions. Aquaculture Reports 42, 102730.