Fra gresk mytologi til moderne observasjonsteknologi
Havforsker Henrik Søiland i godt selskap med moderne Argo-bøyer og argonauten Jason som leverer det gylne skinn til kong Pelias. Foto/illustrasjoner: Henrik Søiland / HI og wikimedia commons
Publisert: 24.10.2025
De første dingsene havforskerne brukte, målte én ting hver. Termometeret tok tempen på havet; Secchi-skiven målte sikten i vannet.
Argo-bøyer er en helt annen historie.
– De er stappet med sensorer. Alle bøyene måler trykk, temperatur, saltholdighet og overflatebasert satellittposisjon. Noen måler også oksygen, klorofyll, partikkelkonsentrasjon, lys, surhet og mye annet, sier havforsker Svein Sundby.
Vekkes med jevne mellomrom
Mesteparten av tiden er bøyene i dvale på 1000 meters dyp, der de driver med havstrømmene.
Rundt hver 10. dag vekkes de til live, går ned til 2000 meters dyp og stiger sakte opp gjennom vannsøylen mens de gjør kontinuerlige målinger. Noen går også helt ned til 6000 meter. Når bøyene kommer til overflaten, sendes dataene via satellitten Jason.
– Dermed får forskere verden over rykende fersk informasjon om havets tilstand, sier Sundby.
Inspirasjon fra antikken
Navnene Argo og Jason kommer fra gresk mytologi; fra legenden om Jason og argonautene. Jason var toktleder på skipet Argo, som fartet rundt etter det gylne skinn – pelsen fra en mytisk gullhåret bukk.
På et område gikk Argo dagens forskningsskip en høy gang. Fartøyet kunne snakke, og dermed også varsle om farer forut. Ulempen var en konstant klaging over tung last.
I tillegg til argonautene og Jason selv, skal også halvguden Herkules ha vært om bord. Han hadde deltidsjobb på toktet innimellom de tolv storverkene sine.
Spredt kloden rundt
Der argonautene primært rotet rundt i Middelhavet, er Argo-bøyene spredt over hele kloden. Og det er mange av dem – faktisk over 4000. Det gir forskerne et hav av nyttige data.
– I sum er Argo-bøyene et av de viktigste verktøyene vi har for å forstå prosessene i havet og for forskningen på marine økosystemer. Argo-bøyene hjelper oss å kartlegge og forstå klimaendringer i havet, endringer i havnivå og havets sirkulasjonsmønstre, sier Sundby.
Uten data fra Argo-bøyene hadde vi for eksempel ikke visst at de øverste 2000 meterne av havet har tatt opp rundt 90 prosent av den ekstra varmen fra menneskeskapte klimaendringer de siste to tiårene.
Uunnværlig for klimamodellering
Data om havet er viktig for klimamodellering fordi havet lagrer og transporterer store mengder varme og karbondioksid, noe som påvirker klimaet globalt.
– I tillegg påvirker havstrømmer og temperaturendringer værmønstre og økosystemer, og nøyaktige data er nødvendig for å predikere fremtidige klimaendringer, sier Sundby.
Ifølge Argo-programmet er data fra bøyene så langt brukt i mer enn 6000 vitenskapelige artikler.
Global helsesjekk for havet
Argo-programmet er et imponerende internasjonalt spleiselag. Siden de første bøyene ble satt ut for 25 år siden, har mer enn 30 nasjoner bidratt.
Etter hvert som bøyene er blitt mer avanserte, har forskerne fått nye muligheter.
– Bøyer med biogeokjemiske sensorer har for eksempel gitt oss helt nye muligheter til å overvåke oksygentap og forsuring i store havområder. Får vi global dekning med slike bøyer, kan vi for første gang overvåke pH-verdien i havet på global skala og i sanntid, sier havforsker Kjell Arne Mork.
HI leder den norske bidraget
Mork leder den norske delen av Argo-programmet – NorArgo – som har mellom 30 og 40 operative Argo-bøyer i Norskehavet, Barentshavet og Grønlandshavet.
Nylig har Argo-programmet også begynt å sette ut dyphavsbøyer som kan gå ned til 6000 meters dyp.
– De vil både gi oss bedre forståelse av hva som styrer dyphavsstrømmene og gjøre det mulig å overvåke endringene der, sier Mork.
Referanse
Celebrating 25 years of Argo: A pillar of the Global Ocean Observing System, GOOS (2025).
Forrige fredag: Slik ble lyd forskernes øyne under vann