Lite miljøgifter i villfisk fra norske fiskerier

På oppdrag fra Mattilsynet har HI kontrollert fremmedstoffer i villfanget fisk fra norske farvann.

– Vi har lenge overvåket og kartlagt miljøgifter i norsk sjømat, men nå gjøres dette i tråd med nytt EU-regelverk, sier forsker Sylvia Frantzen.

Få prøver overskrider grenseverdiene

Til sammen analyserte forskerne 195 prøver av 15 ulike fiskearter. 

Det ble samlet inn flest prøver av makrell, sild, torsk, hyse, kveite, brosme og sei.

– I tillegg var det noen prøver av lange, brisling og breiflabb, og én prøve hver av blåkveite, lyr, uer, rognkjeks og berggylt, sier Frantzen. 

Prøvene ble tatt ut hos fiskebedrifter langs hele kysten. 

– Vi analyserte stoffer som har en etablert grenseverdi, det vil si kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner, PCB og fluorforbindelser (PFAS), sier Frantzen.

Kun to prøver hadde konsentrasjoner over grenseverdiene. 

– Vi fant for høye kvikksølvkonsentrasjoner i én prøve av brosme og én av lange, sier Frantzen.  

Lave nivåer av miljøgifter

Prøvene ble også analysert for stoffer uten grenseverdi.

– Vi analyserte prøvene for flere ulike miljøgifter for å samle mer kunnskap om stoffer vi vet lite om fra før, sier Frantzen. 

De ble blant annet analysert for uorganisk arsen og bromerte flammehemmere. Resultatene viste lave nivåer av disse stoffene.   

– Arsen finnes i mange former, og den giftigste er uorganisk arsen. Alle hadde svært lave nivåer av den giftige arsenformen, sier Frantzen. 

Høye kvikksølvnivåer i brosme

I tillegg kartla forskerne miljøgifter i brosme. 

– Vi kartla brosme fra tre forskjellige fjorder på Nordvestlandet: Nordfjord, Storfjorden og Romsdalsfjorden, sier Frantzen.

– Vi fant relativt høye nivåer av kvikksølv i brosme i de tre fjordene, sier hun. 

I Romsdalsfjorden og Storfjorden lå gjennomsnittet over grenseverdien, og like under i Nordfjord. 

– Når nivåene ligger rett under grensen, slik det gjorde i Nordfjord, regnes de som høye, sier Frantzen  .

Nivået av kvikksølv varierte mellom de ulike lokalitetene i fjordene. 

Størrelsen på fisken hadde mest å si for variasjonen: jo større fisk, jo høyere kvikksølvnivå.

– Dette skyldes bioakkumulering. Jo større fisken er, jo eldre er den som regel, og da har den hatt lengre tid til å samle opp slike stoffer i kroppen, sier Frantzen. 

Tidligere har brosme fra Hardangerfjorden og Sognefjorden vist høye kvikksølvnivåer, noe som førte til advarsler mot å spise brosme.   

– Vi mangler fortsatt mye kunnskap om miljøgifter i kystnær fisk. Dette understreker behovet for å kartlegge nivåene i sjømat langs kysten, særlig i områder med mye fritidsfiske, sier Frantzen. 

Fluorstoffer og miljøgifter påvist i brosme

Det ble også funnet relativt høye PFAS-konsentrasjoner over grenseverdier i filet av kun to brosmer fisket ved Anda i Nordfjord, nær Anda lufthavn. 

– Det er få prøver, men et interessant funn fordi det er kjent at mye fluorforbindelser har lekket ut i miljøet nær flyplasser på grunn av tidligere bruk av fluorholdig brannskum ved brannøvelser, sier Frantzen.     

I tillegg ble det funnet høye nivåer av dioksiner og PCB i brosmelever.  

– Nivåene lå godt over grenseverdiene som gjelder for fiskelever, selv om disse grenseverdiene i utgangspunktet er satt høyere enn for filet. Dette viser hvor viktig det er å følge rådene om å ikke spise lever fra selvfanget fisk tatt i kystområdene, sier Frantzen.  

Referanse

Sylvia Frantzen , Martin Wiech , Veronika Sele og Bente Nilsen. Fremmedstoffer i villfisk 2024 – Mattilsynets kontrollprogram for villfisk og kartlegging av brosme fra Nordfjord, Storfjorden og Romsdalsfjorden. Rapport fra havforskningen 2025-55