Mannskapet på "Wima" tar opp ei lenke med snøkrabbeteiner.
Fotograf: Jostein Saltskår / HISenioringeniør Jostein Saltskår og Olafur Ingolfsson har dokumentert flere tusen krabber på toktet.
Fotograf: Jostein Saltskår / HI
Lufttemperaturen i Barentshavet er ikke bra for krabben.
Fotograf: Jostein Saltskår / HI
Senioringeniør Jostein Saltskår har utviklet flere alternative teinedesign.
Fotograf: Olafur Ingolfsson / HIPublisert: 09.02.2026
Redskapsforskere fra HI er med fiskebåten "Vima" på snøkrabbefiske i Barentshavet.
Etter overgangen fra olympisk fiske til fartøykvoter, sikter snøkrabbefiskerne seg mer inn mot større og mer verdifull krabbe.
– I minusgrader og kuling blir krabbene raskt nedkjølt og kan miste bein og klør på sorteringsbordet. Dette kan føre til dårlig dyrevelferd og dødelighet for krabber under minstemålet som blir gjenutsatt. Småkrabben bør derfor sorteres ut havbunnen, forklarer HI-forsker Olafur Ingolfsson.
Forskerne har derfor med seg 160 teiner av fire ulike slag, designet for å unngå småkrabbe.
– Vi har fanget tusenvis av krabber og dermed mye god data. Resultatene er tydelige, og kanskje ikke så overraskende: Økt maskevidde gir vesentlig bedre utsortering av mindre individer, sier Ingolfsson.
Standardteinene har 140 mm maskevidde. Forskerne prøver ut både 150 mm, 160 mm, og standardteiner med fluktringer på 100 mm. Alle har vist gode resultater.
På toktet fikk også mannskapet være med å prøve ut et inntaksbord/røkterbord med sjøvann for skånsom håndtering av snøkrabben. Dette ble laget etter innspill fra HI før sesongen.
Løsningen ga jevn og kontrollert transport av krabbe i sjøvann med begrenset tid i kald luft og vind, redusert mekanisk belastning og en enklere sorteringsprosess.
– Mannskapet beskrev systemet som en vesentlig forbedring både for krabbe og mannskap sammenlignet med tradisjonell håndtering, sier Ingolfsson.
Et naturlig neste steg er å utvide bassenget til hele bordet.
– Snøkrabbefisket er enda ungt. Vi mener løsningene her i kombinasjon representerer et fremtidsrettet, bærekraftig snøkrabbefiske. Det vi har testet, lar seg lett overføre til kommersiell drift og videre utvikling, avslutter han.
Forskeren takker vertskapet, altså mannskapet på "Vima", og særlig skipper Atle Froland for engasjementet i prosjektet, som ledes av HI.
Prosjektleder Odd-Børre Humborstad er for tiden om bord på snøkrabbefartøyet «Frøyanes».
Der dokumenterer forskerne effekten av en annen innovativ løsning med dragerbrønn. Løsningen gjør det mulig å hale teiner og håndtere krabben innendørs, beskyttet mot vær og vind.