Torsken holder topp kvalitet når den kommer opp i teinene.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
"Agnet" er hyllevare-lys i ulike farger.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Neil Anders er prosjektleder fra Havforskningsinstituttet – her med én av fangstene
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Fiskerne kan røkte teinene etter forholdene. Her fra en desemberdag i Vadsø.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Lyset tiltrekker krill, som igjen tiltrekker torsk. Perioder uten strøm i vannet ser ut til å være en forutsetning for fangst.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Forsøksriggen er utstyrt med lys som slår seg av og på ig programmerte sykluser, og kamera som kan se i mørke.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Oskar Bietilæ er kaptein på "Andfjord".
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Mannskapet på "Andfjord" setter teinene.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Forsøket er et samarbeid med Fiskeridirektoratet, her Gjermund Langedal.
Fotograf: Jostein Saltskår / HavforskningsinstituttetPublisert: 18.02.2026
HI har tidligere omtalt forsøk med havteiner utstyrt med agn og lys.
Agnet får torsken til tegna, lyset trekker til seg krill, og krillen overtaler torsken til å gå inn i teina.
Det har skjedd en utvikling. I Varangerfjorden fisker nå rundt 25 båter med teiner kun egnet med lys. Med gode resultater, men også med en ny utfordring.
– Fiskerne kan fint få 50 kilo torsk i enkeltteiner, av og til mye mer sier redskapsforsker Neil Anders.
– Problemet er at opp mot halvparten av fiskene er under minstemålet på 55 centimeter. Siden teinene står på 200 meters dyp vil torsken tåle gjenutsetting dårlig på grunn av trykkforskjellen.
Fisket foregår 15 minutter fra kaien i Vadsø. Det er klimavennlig, gir fisk med topp kvalitet, og røktingen kan legges til finværsdager. Alt skulle ligge til rette for at dette fiskeriet øker.
Derfor har HI og Fiskeridirektoratet nå begynt å vurdere alternative teinedesign. De gjorde innledende forsøk med sjarken "Andfjord" i Varangerfjorden fem dager i desember. (Prosjektet ble finansiert av FHF i tillegg til egne midler fra HI og Fdir.)
– Vi tror ikke fluktåpninger hjelper så lenge teina er full av krill. Da har torsken en veldig god grunn til å bli værende i teina, forklarer Anders.
Forskerteamet satte derfor inn lys som slår seg av periodisk, for å se om det endret atferden til fisken.
De hadde teiner med fluktåpninger, og teiner med stormasket panel.
Forskerne møtte motgang. Fisket var dårlig og de hadde tekniske problemer.
– Krillen er veldig følsom for strøm. Er det mye strøm, vil den ikke klare å samle seg rundt lyset, sier Anders.
Forskerne tror derfor lengre ståtider enn hva de hadde tilgjengelig på forsøkstoktet, er en viktig forutsetning.
– Da får man nytt godt av flere perioder med strømstans mellom flod og fjære. Dette har vi lært til neste gang, sier forskeren.
Helt bomtur ble det likevel ikke. De fikk et verdifullt videoopptak av torsk som endrer atferd totalt når lyset slukkes og krillen fordufter.
– Vi ser at når lyset slukkes, begynner torsken straks å utforske teina. Det er en forutsetning for at fluktåpninger skal virke, sier Anders.
Han mener alt tyder på at prinsippet virker, og at det er grunnlag for å fortsette å teste styrbare lys og design som lar småtorsken rømme.
Se videoen:
(NB: Vi har lagt på hint av farge i videoen for å fremheve forskjellen med/uten lys. Hastigheten er skrudd opp 12 ganger.)