– Ødelegger Trump et av verdens viktigste forskningssamarbeid?

Skal vi kunne håndtere konsekvensene av et hav i hurtig endring – og drive forsvarlig forvaltning av ressursene i havet – må vi vite hva som faktisk skjer under overflaten. Til det er Argo-programmet vårt suverent beste verktøy. 

Dette er et nettverk av 4000 smarte og selvgående bøyer som patruljerer verdenshavene og kontinuerlig gir oss data om havets helsetilstand.

Nå skaper Trumps korstog mot klimaforskning usikkerhet rundt et av verdens viktigste og mest vellykkede internasjonale forskningssamarbeid. USA finansierer halvparten av Argo-programmet, men har varslet store kutt for 2026. Blir disse gjennomført, må vi andre sørge for at fundamentet for global havovervåking ikke svekkes dramatisk. 

Dette berører Norge direkte. Vi har i dag ingen gode alternativer til Argo-bøyer for å samle data fra ugjestmilde havområder som er strategisk viktige for oss.

Hvorfor er denne overvåkingen så viktig?

• Havet er en av klodens lunger og produserer rundt halvparten av oksygenet vi puster inn.
• Havet er vårt største CO2-lager. 
• Havet er klodens termostat – havstrømmene fordeler varme globalt.
• Havet er en nøkkel til fremtidig bærekraftig matproduksjon.

Med andre ord: sliter havet, sliter vi. 

Klimaforskning før og etter Argo er to forskjellige verdener. I 25 år har bøyene gitt oss kontinuerlige målinger av temperatur, trykk og saltholdighet ned til 2000 meters dyp. Nyere bøyer går helt ned til 6000 meter og registrerer også blant annet oksygen, plankton og næringssalter. 

Dataene sendes via satellitt i nær sanntid og er åpne for forskere verden over. Uten Argo ville vi ikke visst: 

• Hvor raskt havet varmes opp som følge av klimaendringene.
• Hvor viktig oppvarmingen av dypet er for havnivåstigningen. Verdenshavene stiger ikke bare fordi isen smelter, men også fordi vannet utvider seg og tar større plass når det blir varmere. Da stiger også havnivået.
• At havet har tatt opp 90 % av menneskeskapt oppvarming.
• Om modellene våre faktisk beskriver havstrømmer og klimaeffekter riktig.

Den europeiske meteorologiske organisasjonen ECMWF bruker Argo-data systematisk. Dataene er særlig viktige for langtids- og sesongvarsling, som har blitt vesentlig bedre etter at havobservasjoner ble inkludert. 

Her hjemme bruker Meteorologisk institutt data fra Argo-bøyene hver dag i sine varslingsmodeller for havet, og i USA og Karibia er Argo-data essensielt for tidlig varsling av tornadoer og tropiske stormer. Så langt er det dessuten skrevet mer enn 6000 vitenskapelige artikler basert på Argo-data.

Argo-programmet koster årlig rundt 400 millioner kroner. En bøye varer fem år og koster mellom 300 000 og 1,5 millioner, avhengig av hvor avansert den er. 

Den norske delen – NorArgo – drifter 30-40 bøyer i Barentshavet, Norskehavet og Grønlandshavet – områder der klimaendringene skjer særlig raskt. Her tas det opp ekstra mye CO2, og forsuringen av havet går raskere enn andre steder. 

Våre europeiske partnere finansierer i dag rundt halvparten av bøyene i disse havområdene. Hvis USA kutter, kan disse partnerne prioritere andre områder for å fylle hullene etter amerikanerne. 

Det norske bidraget til Argo finansieres via Forskningsrådets program for forskningsinfrastruktur og er kun sikret ut 2026. Etter det konkurrerer NorArgo med mange andre gode formål om knappe midler. Det er på tide å sikre en mer stabil og forutsigbar finansiering.

Trumps første presidentperiode gjorde det klart at USAs partnere må ta større ansvar for egen forsvarsberedskap. Nå er det tydelig at vi også må være beredt til å finansiere en større del av viktig internasjonal forskningsinfrastruktur. 

Vi trenger et åpent, internasjonalt samarbeid om havforskning og havobservasjon, og da må ansvarlige havnasjoner også være villige til å betale den faktiske kostnaden.