Traff blink med stormen «Floris»

Den første høststormen kom unormalt tidlig i 2025. Etter å ha herjet De britiske øyer, dundret «Floris» inn over Sør-Norge i starten av august.

At en slik storm setter fart i kyst- og fjordstrømmene, fanges opp av HIs målebøyer.

For forskerne er målingene gull verdt. De fungerer som en kvalitetssjekk på datamodellen Norkyst, som lager daglige varsler av strømmene langs hele kysten vår.

– Vi hentet nylig inn data som en av strømmålerne i Hardangerfjorden registrerte da Floris kom. Samsvaret med beregningene fra Norkyst var imponerende, og det er for oss nok en bekreftelse på at modellen håndterer både ekstreme værforhold og vær som er uvanlig for årstiden, sier havforsker Lars Asplin.

Beregner blant annet lusespredning

Norkyst så dagens lys for 15 år siden, og brukes i dag blant annet til å beregne spredning av lakselus, virus, plankton og alger.

– Modellen brukes også for å vurdere hvor det kan være fornuftig å legge oppdrettsanlegg. Beregninger av fjordstrømmene forteller hvilken risiko en bestemt plassering utgjør for smitte av lakselus til eller fra eksisterende anlegg, sier Asplin.

Modellen utvikles kontinuerlig i samarbeid mellom HI og Meteorologisk institutt.

– Norkyst blir stadig bedre, og beregner temperaturen med bare én grads usikkerhet de neste fem dagene fra svenskegrensa til Murmansk. Den treffer midt i blinken på strømmene cirka 70 prosent av tiden, og beregner også saltinnhold svært presist, forteller havforskeren.

Kraftig overflatestrøm

Strømhastighetene vinden skaper ved å dytte på vannet kan kortvarig være svært høye.  

– Vi målte en strømstyrke på over 0,7 meter per sekund på seks meters dyp inne i Hardangerfjorden. Det høres kanskje ikke mye ut, men er ganske heftig, sier Asplin.

Målingene – og modellen – viser også hvor raskt ekstremvær kan endre fjordstrømmene våre. 

– Rett før Floris traff som en hammer, viste strømmålingene fra seks meters dyp i Hardangerfjorden utenfor Rosendal en strøm som gikk ut fjorden med en styrke på 0,25 meter per sekund. Noen timer senere gikk strømmen inn fjorden med 0,75 meter per sekund, mens det under cirka 20 meters dyp fortsatt strømmet ut fjorden. Det er en kraftig snuoperasjon og en voldsom vertikal forskjell, sier Asplin. 

1/3

Sjekker modell mot virkelighet

Målingene av Floris er bare ett eksempel fra et omfattende arbeid der observasjoner brukes for å kvalitetssikre Norkyst.

– Vi gjør det grundig. Bare i 2025 har vi hatt ti tokt i fjordene på Vestlandet, der vi har samlet inn data fra 447 målepunkter og tilbakelagt nesten 8000 kilometer med båt. Det betyr at vi har et godt grunnlag for å vite hva modellen er veldig god på, og hvor det trengs forbedringer, sier Asplin, og legger til: 

– Strategien vi bruker for å skaffe tilstrekkelig informasjon om det fysiske miljøet i fjordene og langs kysten, uten at det blir unødig kostbart, er å kombinere modellresultatene med et tross alt begrenset måleprogram, såkalt «modellbasert overvåkning». 

Han forteller at modellen har et forbedringspotensial når drivkreftene i modellen – som vind – er svake. 

– Det er faktisk lettere for modellen å beregne en kraftig storm riktig, for da er driverne tydelige og veldefinerte, forklarer Asplin.