Gå til hovedinnhold

Denne elleveren er uslåelig!


Montasje havlandslaget

Havforskningsdirektøren mener denne elleveren er uslåelig. Foto: Erling Svensen, HI / HI

Kronikk i Nordnorsk debatt 16.6.26: Nils Gunnar Kvamstø tar et skråblikk på laguttaket i Fotball-VM: Her er havlandslaget.

Havet utenfor Norge byr på en fabelaktig artsrikdom med toppidrettsutøvere i fleng. Her er tidenes heftigste landslag – og blir det formsvikt i USA, Ståle, får du selvsagt låne!

Keeper 

En urutinert landslagssjef hadde fort valgt blekksprut med åtte armer og sugekopper. Vi går for brugde. En kjempehai på 12 meter dekker hele målet. Fersk forskning viser at den også kan hoppe, så brugda vil ruve i feltet. Kylian Mbappé, cry your eyes out!

Høyre back 

Makrell. Temposterk stimfisk som mangler svømmeblære og må være i konstant bevegelse – ellers synker den. Kan gå opp og ned langs kanten hele kampen. Usikkerhetsmomentet er innleggskvaliteten.

Midtstoppere

Breiflabb gir seg selv. Rolig type som leser spillet godt, samtidig som utseendet kan skremme fanden på flatmark. Eneste minus er at den kan finne på å grave seg ned etter svake prestasjoner. 

Hummer utfyller breiflabb godt. Naturlig pansret er hummeren en perfekt skuddstopper. Forsvarer territoriet sitt med nebb og klør, og går ikke av veien for et lite Gascoigne-klyp i trengte situasjoner (jada, småskummelt i disse VAR-tider). Minus: handser litt for ofte.

Trepigget stingsild er veldig nær startplass. Ingen røslig type, men kompenserer med pitbullaura og duellstyrke – og har alltid piggene ute. Ikke helt ulik Leo Skiri Østigård.

Venstre back 

Sei. Holder god fart over tid og er god på kjappe retningsforandringer. Taktisk anvendelig, trives både høyt og lavt og kan gå både utover og innover.

Midtbane 

Raudåte. Limet i laget – akkurat som i økosystemet i havet. Svarer 100 prosent til heimevernets motto «overalt – alltid». Denne hoppekrepsen har eventyrlig spenst og muskelkraft – best i dyreriket i forhold til kroppsvekt.

Ål. Midtbaneelegant. Umulig å få tak på der den åler seg rundt på jakt etter geniale gjennombruddspasninger. 

Kveite. Ligger lavt og sveiper foran forsvaret. Røslig type som dekker store rom – og er kjappere enn den ser ut til. Kaster seg ikke hodeløst inn i taklinger, men hugger kraftfullt til med perfekt timing. Dette er havets Sander Berge.

En hårsbredd fra førsteelleveren har vi rognkjeks og slimål.

Rognkjeks er uovertruffen som frimerke på grunn av en kraftig sugeskive på magen. Møter vi Tyskland, vil spielführer Kimmich garantert miste humøret før pause. 

Slimålen er Antonio Nusa og Morten Thorsby i ett (no offense, karer!). Fintesterk som få, og utsondrer et slim som gjør den enda mer uhåndterlig enn ålen. Samtidig er havets fremste åtseleter en ryddegutt av dimensjoner. Kan glatt (!) kle flere posisjoner.

Børstemark er også en kandidat – den fjerner effektivt alt slags bøss fra motstanderens midtbane. Og stiller noen med kråkeboller, kjører vi steinbit. De vil ikke skjønne hva som traff dem.

Angrep 

Erling Braut Håbrann gir seg selv. Kjapp og aggressiv muskelbunt som skremmer vannet av alle. 

Lysing. Tilnavnet kaldtvannsbarrakuda sier det meste. Glupsk råskinn med sylkvasse tenner – gomler gjerne i seg en midtstopper eller to før lunsj. Er dessuten en klimavinner som vil tåle varmen i en eventuell utslagskamp i Mexico City.

Ellers får gjerne makrellstørja et innhopp hvis slimålen spiller fra start. Er du utslitt av å spøle rundt i slim, henger du ikke med i svingene når monstermakrellen gjør 65 kilometer i timen.

Ståle: Denne troppen funker i både klassisk 4-4-2 med stram defensiv struktur og i en mer løssluppen 4-3-3 der du får brukt både håbrann og lysing på topp.

Alternativt kan vi kjøre sild over hele linja. Sild i stim er synkrone som få og vil ta kollektivt lagpress til nye høyder. 

PS. Fotballgutta har forresten skjønt hva slags næring som skal til for å prestere over tid. De hadde et halvt tonn fisk i bagasjen da de dro til USA.