Nei, bunntråling har ikke like store utslipp som flytrafikk

Bunntråling og CO₂-utslipp har skapt overskrifter – også i Aftenposten. Det er påstått at bunntråling har like stor negativ klimaeffekt som all global flytrafikk.

Debatten har hatt én stor mangel: god kunnskap om hva som skjer når trålene forstyrrer det enorme karbonlageret på havbunnen.

En rapport fra den britiske forskningsinstitusjonen CEFAS bidrar til å tette kunnskapshullet. Flere titalls internasjonale eksperter, blant annet fra Havforskningsinstituttet, har vært med.

Konklusjonen er at CO₂-utslipp fra bunntråling trolig er mye lavere enn før anslått.

Tidligere studier har antatt at alt karbon i sedimentene som forstyrres av tråling, kan bli CO₂ – og at alt CO₂ som frigis på havbunnen, ender i atmosfæren.

Forskning som tar hensyn til komplekse biologiske og kjemiske prosesser viser at det ikke stemmer. Kun en liten del av karbonet som forstyrres på havbunnen, blandes i vannmassene. Andelen avhenger av type trål, og varierer fra 1-21 %. Resten faller til ro igjen på havbunnen.

Bunntråling på engelsk sokkel forstyrrer årlig 28 millioner tonn karbon, men bare 6 % av dette blandes i vannmassene. 

Hadde alt dette blitt oppløst som CO₂ og endt i atmosfæren, ville det tilsvart årlige utslipp fra 4,5 millioner fossilbiler. Men rapporten viser også at bare 10-35 % av karbonet på havbunnen kan løses opp som CO₂. Andelen avhenger av bunntype, altså om det er sandbunn, stein eller noe annet.

Rapporten er basert på data fra engelsk sokkel, men har relevans for hele Nordvest-Europa – og for norske farvann. 

Funnene fratar ikke bunntrålerne ansvar for betydelige CO₂-utslipp, men legger til rette for en debatt bygd på kunnskap, ikke på forutsetninger som ikke holder vann. 

Forskningen viser ellers at vi snakker om lokal klimarisiko også i havet. Risikoen for CO₂-utslipp fra havbunnen er ulik fra sted til sted, avhengig av bunntype og redskapsbruk.