Gå til hovedinnhold

NOT CACHED

Hopen-ekspedisjonene 1998 og 2001

Sammendrag

Dette er ein rapport etter to ekspedisjonar som "Bukholm/Iversen-samlingen" gjennomførde til ishavsøya Hopen i 1998 og 2000. Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet danna det økonomiske grunnlaget og gjorde ekspedisjonane mogelege. 

Satte Hopen på kartet

Thor Iversen begynte som matros på det nye havforskningsfartøyet "Michael Sars" (1) i 1900. Allerede året etter ble han forfremmet til styrmann, og tredje året til skipper. Etter det store atlanterhavstoktet i 1910, ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Thor Iversen, 1932

I 1923 ble det satt av midler til fiskeriforskning i Arktis, med Thor Iversen som leder. På det første toktet kom de nær ishavsøya Hopen, men Iversen fant ut at den var feil avmerket på kartet og at den så annerledes ut enn beskrevet. På nye tokt fra 1924 til 1930 var de flere ganger i land på øya og gjorde ulike undersøkelser. Han utarbeidet da en ny og korrigert kartskisse vha. enkle midler, bl.a. oktant og lommeur. En 6 m lang bambusstang ble brukt til å måle øyas bredde ulike steder, og ved å skritte. Øyas lengderetning ble bestemt ved peilinger med et geolog-lommekompass og fotografier. Resultatene førte til det første brukbare kart over Hopen, offentliggjort i 1926.

I fiskeriforskningsmiljøet er Thor Iversen fortsatt kjent som “Norsk praktisk fiskeriforsknings grand old man”. Han var i sin tid sitert i margen på britiske sjøkart som “The greatest living authority on fisheries in Arctic waters” og han har flere steder oppkalt etter seg, bl.a. “Iversen-fjellet” og “Kapp Thor” sør på Hopen, og “Thor Iversen-banken” i Barentshavet. 

Thor Iversen gjorde en enorm innsats innen praktisk fiskeriforskning, og både mannskap og fiskere hadde stor respekt for ham. Da Thor Iversen døde i 1953, 80 år gammel, etterlot han seg ca. 7000 negativer og nærmere 3 timer 35 mm nitrat-kinofilm – både landskapsbilder og fra fiske langs norskekysten og i Arktis. Noen av dem er brukt i flere kulturfilmer og TV-programmer, med tillatelse fra konen hans, Marie Iversen, som også jobbet på Havforskningsinstituttet (Pelagisk).

I 1977 overlot Marie Iversen hele Thor Iversens film- og billedsamling til Hans Kr. Bukholm. Både bilder og filmruller forvaltes nå av "Bukholm/Iversen-samlingen" v/ Hans Kr. Bukholm, Bergen Filmutvikling. I senere tid har Bukholm i regi av samlingen og i nært samarbeid med samlingens daværende formann, Sveinung Melkild, gjennomført to ekspedisjoner til Hopen, en i 1998 og en i 2001. Sveinung Melkild var Thor Iversens siste assistent, fra ca. 1948–49 og frem til Thor Iversens død i 1953. Thor Iversens arbeid på Hopen på 1920- og 30-tallet ble dermed videreført ved GPS-registrering av bortimot alle spor etter menneskelig virksomhet på øya. 

Ekspedisjonene ble støttet økonomisk av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet og var et samarbeid med Sysselmannen på Svalbard. Data fra rapporten dannet også grunnlaget for Hopen-delen i Sysselmannens kulturminnerapport for Svalbard-området.  

Kjell Nedreaas forteller at det nå er planer om en større dokumentarfilm under arbeidstittelen "Thor Iversen – Den ukjente pioner". Det er også samlet inn materiale og gjort en rekke båndopptak som kan danne grunnlag for en bok om Thor Iversen. For tiden arbeides det med en utvidet og mer komplett versjon av Thor Iversens kino-dokumentar fra 1939, "Høyt mot nord". Første versjon ble vist for inviterte gjester i Konsertpaleet i Bergen i februar 2011. Dette var samme lokale der filmen hadde premiere til glimrende kritikker i 1939. For et par år siden ble filmen også vist på Nansensenteret, for interesserte fra Havforskningen. Den nye og utvidete versjonen vil få nykomponert musikk i samsvar med Thor Iversens notater fra 1939.

Ingunn E. Bakketeig