Gå til hovedinnhold

Østersforekomster


HI 028281

Samling av prøver på flatøsters på Langestrand ved Flosta. Sammenlikning av de to østerstypene i Norge.

Fotograf: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet

Den europeiske flatøstersen (Ostrea edulis) er en stedegen art i Europa, og den mest eksklusive østersarten som finnes. Den kan bli inntil 15 cm i diameter og opp til 30 år gammel. Flatøstersen er kravstor med hensyn til miljøforhold.

Flatøsters vokser i grunne områder i bukter og poller i områder der temperaturen ligger mellom 6 og 25 °C. Det er kun når temperaturen i sjøvannet er stabilt høyere enn 16 °C over en lengre periode at østersen vil produsere modne egg. For å produsere modne egg hvert år må temperaturen ligge mellom 20-27 °C om sommeren. Saltholdigheten bør ligge mellom 25-35 ‰. For mye ferskvann vil hindre normal utvikling av egg og larver. Gode lysforhold er viktig for mattilgang. Under optimale forhold kan østers opptre i store antall. 

Bestanden av den europeiske flatøstersen har gått kraftig tilbake i det meste av utbredelsesområdet. Norskekysten utgjør den nordlige del av utbredelsesområdet, og her vokser den spredt fra svenskegrensa til Nordland. Forekomsten av østers vil variere med de klimatiske betingelsene. I perioder med kaldere klima finnes østers hovedsakelig i områder som er gunstig for overlevelse og reproduksjon, mens i perioder med varmere klima er østersen å finne over store områder i skjærgården. De seinere års høye sommertemperaturer har ført til gode vilkår for østersen, og mye tyder på at den er blitt mer tallrik og har funnet nye voksesteder.

Europeisk flatøsters kan også være truet av konkurranse fra invaderende stillehavsøsters (Crassostrea gigas).

Forurensning og fysiske inngrep i poller og grunne viker som er leveområdet for østers, er den største trusselen i Norge i dag. Gjødsling og økt algevekst gir i utgangspunktet østersen bedre mattilgang, men blir næringstilførselen for god kan fastsittende alger konkurrere med østersen om substrat.