Poller og spesielt dype fjordområder

Poller er marine brakkvannsområder med en sterk innsnevring og en grunn terskel med et markert basseng innenfor terskelen. Pollene er oftest kombinert med sterke tidevannsstrømmer inn og ut av de trange sundene. Man finner ofte en spesiell flora og fauna i poller, fordi de hydrografiske forholdene skiller seg fra kystområdet utenfor pollen.

I poller kan ofte temperaturen bli høyere enn i områdene rundt. Dette gjør at mange varmekjære arter kan trives i poller. Poller med spesielt grunne terskler kan ha bedre omrøring av vannmassene om vinteren, fordi hele vannmassen inne i pollen består av overflatevann med litt lavere saltholdighet. Dette reduserer faren for oksygensvikt i bunnvannet til pollen. Kaldtvannspoller har et lag med svært kaldt vann på bunnen, der kaldtvannsarter man ikke ellers finner i området rundt, trives. I noen poller kan man finne arter som har overlevd der siden man hadde et annet klima i området (relikter). Poller kan være voksested for flere truete og sårbare brakkvannsarter, deriblant flere kransalgearter. Poller kan også ha egne lokale bestander av arter, avhengig av pollens dybde og vannutskifting. 

Poller er særlig utsatt for menneskelig aktivitet og tåler mindre belasting i form av næringssalter og organiske utslipp enn åpne kystområder. Siden pollene har en trang åpning med et basseng innenfor har de begrenset utveksling av vannet. Områdene rundt poller er ofte populære hytteområder og for bygging av mindre havner. Det er lite aktuelt med matfiskanlegg i slike poller, men settefiskanlegg kan være aktuelle. Alle former for mudring og utslipp forventes å kunne påvirke de særegne økosystemene i poller. 

Dype fjorder er en naturtype som defineres som fjorder med et basseng på større dyp enn 500 meter. Fjordtypen er viktig fordi man i slike dype bassenger ofte finner et spesielt artssamfunn. Man kan finne oseaniske arter som har isolerte populasjoner i dype fjorder. Blant de største dype fjordene finner man Hardangerfjorden og Sognefjorden. Tysfjorden (Nordland) er den dypeste fjorden i Nord-Norge. Andre dype fjorder er Bjørnefjorden, Fensfjorden, Lustrafjorden og Aurlandsfjorden (Vestland), Trondhjemsfjorden (Trøndelag) og Bindalsfjorden (Nordland). Naturtypen er registrert på basis av sjøkart og Norsk Fjordkatalog. Det er gjort en del undersøkelser av Hardangerfjorden og Sognefjorden, mens andre fjorder er lite utforsket. 

Dype fjorder kan påvirkes av utslipp fra industri, gruver, befolkning og akvakultur. Vi har relativt god kunnskap om hvordan livet i fjordene påvirkes av for eksempel utslipp fra matfiskanlegg. Strømforholdene er ulike inne i fjordene og ute på kysten. Fjordlokaliteter kan ha god strøm i de øvre vannlagene, mens det er mindre vannbevegelse i dypere vannlag. Utskifting av bunnvannet kan skje periodevis, ofte årlig, og da satt i gang av meteorologiske forhold som for eksempel en vedvarende periode med nordavind på kysten utenfor fjorden. Matfiskanlegg som ligger ute på kysten, vil i motsetning til dette ofte ha god og vedvarende strøm i hele vannsøylen. Fjordlokaliteter er derfor mer utsatt for overbelastning. På strømsvake lokaliteter faller det organiske materiale mer eller mindre rett til bunns, og et lite område rundt anlegget vil bli kraftig påvirket. Slike lokaliteter ligger ofte med god strøm i overflaten, men får en dårlig miljøtilstand ved bunnundersøkelser fordi faunasamfunnene er overbelastet, man får oksygensvikt i sedimentene og utvikling av giftige gasser. Ved anlegg med bedre bunnstrøm vil materialet spre seg mer utover fra anlegget, og man få en lavere grad av bunnpåvirkning over et større område. Mye tyder på at dype fjorder med grunn terskel vil være særlig sårbare ved klimaendringer, fordi man får lavere frekvens av utskiftning av bunnvannet og lavere oksygenmetning på grunn av økt temperatur i bunnvannet. Dette kan føre til oksygenmangel og negativ påvirkning på bunnsamfunn. 

Trusler/sårbarhet

Dumping av avfall (skip m.m.), eutrofiering og annen industriell forurensning. Ved eutrofiering vil oksygensvikten alltid starte på bunnen.

Fjordarmer og poller i indre deler av større fjordsystemer er ofte utsatt for stor menneskelig belastning. Fysiske inngrep (for eksempel utfyllinger) og forurensning (avrenning fra jordbruk og kloakk, etc.) utgjør de viktigste truslene. 

Referanser:

Kartlegging av marine naturtyper:
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold