Tema: Blåhval

HI-013484.jpg

The blue whale graze in cold waters, preferably right at the edge of the ice in the summer and migrate to warm areas in the winter. 

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Blåhvalen er verdens største dyr, selv når vi regner med de kjempestore dinosaurene som døde ut for mer enn 60 millioner år siden. De største blåhvalene som ble fanget i Antarktis var inntil 32,6 meter lange og kunne veie inntil 190 tonn.

I Nord-Atlanteren er de vanligvis mindre enn 30 meter lange og veier mellom 50 og 150 tonn. Blåhvalene er flekket med gradvise overganger i flere nyanser av grått. I godt lys ser de blåaktige ut i klart vann. Ryggfinnen som sitter langt bak på kroppen, er forholdsvis liten sammenlignet med kroppsstørrelsen for øvrig. Overkjeven har mellom 270 og 395 sorte barder på hver side. De lengste bardene kan bli én meter lange.

Når blåhvalene kommer til overflaten for å puste, sender de ut en dampsøyle (blåst) som kan bli 10–12 meter høy og være synlig i over ett minutt. Etter blåsten fortsetter ryggen å stige ut av vannet i flere sekunder, inntil den lille ryggfinnen og den kraftfulle halefinnen blir synlig og hvalen tar til på et nytt dykk.

Blåhvalene blir kjønnsmodne rundt 8–10 år gamle. Da er hunnene 21–24 meter lange, noe større på den sydlige halvkule enn på den nordlige. Hannene er 20–22 meter lange når de blir kjønnsmodne. Parring foregår på høst og vinter, og hunnene går drektige i mellom 10 og 12 måneder før de føder en 6–7 meter lang kalv som veier fra 2 til 3 tonn. Dieperioden varer 6–8 måneder. Kalven har blitt om lag 16 meter lang når den avvennes og må starte med å fange egen mat. Hunnene får en kalv ca. hvert tredje år.

Det er vanskelig å aldersbestemme bardehval, men en antar at blåhvalene blir minst 80–90 år gamle. Dyr som er gjenkjent på grunn av flekkmønsteret har blitt fulgt i over 40 år. Selv om bestandene av blåhval ble meget sterkt redusert av fangst, finnes de fortsatt i Nord-Atlanteren, det nordlige Stillehavet og sirkumpolart på den sydlige halvkule. De beiter i kalde farvann, gjerne helt til iskanten om sommeren og trekker til varme områder om vinteren. Krill er det viktigste byttedyret. På trekk mellom yngle- og beiteområdene svømmer blåhvalene med en fart på 5–30 km/time. Når de spiser, svømmer de ofte mellom 3 og 6 km/time. Dykktiden er 8–15 minutter, men dykktider på inntil 36 minutter er påvist.

Fakta om sjøpattedyr

Sjøpattedyr er pattedyr som lever i og henter sin føde fra sjøen, men som alle andre pattedyr er de varmblodige, har lunger og puster luft. De føder levende unger som er avhengige av melk fra moren inntil de er tilstrekkelig utviklet til å fange sin egen mat.

Sjøpattedyrene deles inn i tre hovedgrupper: hval, sel og sjøkyr. Hvalene og sjøkyrene er plasserte i egne ordener, Cetacea og Sirenia. 

Les mer i sjøpattedyrrapporten