Kystbrisling

HI-008582.jpg

Brisling i våre farvann blir sjelden eldre enn 4–5 år og domineres av 0­ og 1 år gammel fisk.

Fotograf: Anette Karlsen / Havforskningsinstituttet

Brisling er en stimfisk som lever pelagisk. Den finnes sjelden dypere enn 150 meter. Kystbrislingen finnes i kyst- og fjordområdene langs kysten av Norge, men sjelden nord for Helgeland.

Brislingen foretar vertikalvandringer i takt med vekslinger i dagslyset og vertikalvandringer hos byttedyr. Når det mørkner trekker den mot overflaten. Om sommeren står den høyt i sjøen, ofte nær/i overflaten.

Brisling blir kjønnsmoden 1–2 år gammel, sannsynligvis avhengig av veksten første leveår. Vi vet lite om brislingens bestandstilhørighet, om rekruttering og vandringer. Den gyter i fjordene, og kystbrisling langs norskekysten skiller seg genetisk fra brisling andre steder.

Det er gode indikasjoner på at brislingen som står i fjordene om høsten overvintrer og danner grunnlaget for neste års fiske.

Brisling i våre farvann blir sjelden eldre enn 4–5 år og domineres av 0­ og 1 år gammel fisk. Siden fangstgrunnlaget er avhengig av forekomstene av ung brisling, blir fisket i stor grad påvirket av variasjoner i årsklassenes styrke. Ved god vekst kan årets yngel nå en størrelse på 9,5–10 cm i løpet av høsten, og vil komme inn i fangstene allerede i 4. kvartal.

Fiskeri

Det foreligger ikke bestandsestimat for brisling i fjordene. Det norske kystfisket etter brisling vest for Lindesnes var frem til 2017 ikke kvoteregulert. Årlig ønsket fangstmengde ble avtalt i forhandlinger mellom Norges Sildesalgslag og hermetikkindustrien. Fra 2017 har det blitt satt kvoter basert på toktindekser for fisket i de viktigste brislingfjordene: Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord. Fra og med 2007-sesongen har kystbrislingen vært fredet frem til 31. juli for å unngå fiske i gyteperioden.

utbredelseskart brisling

Status og råd

Etter noen år med små fangster viste landingsdataene en økning i 2007–2010, men så igjen en nedgang og lavere fangster de seks siste årene. Fangstene i 2015 var på et historisk lavmål, mens de i 2016 var på samme nivå som i 2014. I 2017 ble det satt fangstbegrensninger i Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord på henholdsvis 500, 200 og 0 tonn. Havforskningsinstituttets råd, basert på desembertoktet 1016, var nullfiske i Nordfjord og Sognefjorden og 200 tonn i Hardangerfjorden.

Det norske kystfisket etter brisling vest for Lindesnes har ikke tidligere vært kvoteregulert. Årlig ønsket fangstmengde avtales i forhandlinger mellom Norges Sildesalgslag og hermetikkindustrien. Brisling øst for Lindesnes forvaltes gjennom en kvoteavtale med EU (Skagerrakavtalen). Avtalte kvoter mellom EU og Norge for 2018 gir norske fiskere 1 997 tonn i Skagerrak/Kattegat. Kystbrislingen er fredet fra 1. januar til 31. juli.

Fra 1969 til 2008 foretok Havforskningsinstituttet årlig en akustisk kartlegging av utbredelse og mengde av brislingyngel langs kysten som grunnlag for prognoser for neste års fiske på senhøsten. I 2009 og 2010 ble denne kartleggingen kun gjennomført i Hardanger–Sunnhordland, mens det i 2010–2014 ikke ble gjennomført tokt. I 2015–2017 ble Nordfjord, Sognefjorden og Hardangerfjorden dekket.

Fiskeri

Foreløpige fangstdata for 2017 viser at det totalt ble landet 486 tonn kystbrisling, som er historisk lavt, noe som nok skyldes kvotebegrensingene som ble introdusert vest for Lindesnes dette året. 42 % ble tatt i Sognefjorden, 12 % i Ytre Oslofjord (Drøbak–Larvik) og 33 % fra Larvik–Tvedestrand. Hardangerfjorden har tradisjonelt vært et viktig område for brislingfisket, men var uten fangster i 2015–2016, og hadde 12 % av fangstene i 2017. I Sognefjorden har det vært en betydelig økning i fangstene de siste årene; fra 134 tonn i 2012, 447 tonn i 2013, 1147 tonn i 2014, en nedgang til 209 tonn i 2015, og så hele 1198 tonn i 2016. I 2007 ble det satt en kvote på 200 tonn for Sognefjorden, og denne ble fullt utnyttet. I Hardangerfjorden ble det fisket 60 tonn av en kvote på 500 tonn.

Fisket på kyst- og fjordbrisling foregår hovedsakelig om høsten med kystnotfartøy (mindre enn 28 meter), og brukes nesten utelukkende til konsum, som brislingsardiner og "ansjos". Industriens kvalitetskrav (størrelse og fettinnhold) avgjør når og hvor fisket skal åpnes og hvordan det skal gjennomføres i de enkelte fjordene.

Den stabile nedgangen i totalfangstene fra 1970-tallet til nå kan ha sammenheng med endringer i miljøforholdene.

Nøkkeltall:

KVOTE 2018: 26 624 tonn for Skagerrak/Kattegat (alle land)
KVOTE 2017: 33 280 tonn for Skagerrak/Kattegat (alle land)
NORSK FANGSTVERDI KYSTBRISLING 2017: 3,3 mill. kroner (kilde: Fiskeridirektoratet)